Nordland
– Bodø - Børvasstindane 2021 hytte-til-hytte (litt fisking)
På tur: Lukas, Mads, Lillian og Martin Oterholt
Lukas «bestilte» saltvannsfiske til årets ferie også, etter
den fine turen til Bud i fjor. Men denne
gangen ble det Saltstraumen, Bodø. Når vi først skulle fly opp her, la vi i
tillegg inn en hytte-til
hytte-tur som første del av turen, for å få med oss den praktfulle naturen. Og her
beskrives den turen. Min gode Bodø-kamerat, Tor Erikstad ble innviet i planene
og foreslo selv å transportere oss rundt. Først kvelden før avreise gikk det
opp for meg hvor langt det var å kjøre oss til starten på fjellturen, men Tor
stilte opp uansett😊.
Vi tok buss fra Gjerdrum 0713, framme på flyplassen 0745,
flyavgang fra Gardermoen kl 08.55 og var i Bodø halvannen time seinere. Heseblesende,
var jo litt stressa på flyplassen, men det gikk helt fint. Etter en del pakking
og klesskift, ble Tor påkalt og til vår store glede dukket han opp i
drømmebilen Audi E-tron😊.
Som alltid mye god humor og historier den halvannen timen
det tok å kjøre oss til startstedet, som var p-plass Tverrbrennstua. På veien
var vi innom matbutikk og bensinstasjon for å kjøpe rødsprit – der
kundebehandler, helt uten at Tor Erikstad hadde tenkt på det - viste seg å være sønn Tobias Erikstad 😊
– verden er ikke stor!
Vel framme og ute av bilen, var det fristende å sette seg
inn igjen, for været var hustrig, kan man vel si. Men ut og gå var det:
Etappe 1: 2 km fra P-plass Moldjord til Tverrbrennstua
Tok ikke mer enn en snau halvtime å gå inn til hytta, Tverrbrennstua. Den var svært trivelig. Grunnet covid, hadde vi hele hytta til disp. Den hadde noen fiffige løsninger, med et tørkeopplegg som kunne heises oppunder taket og solcellepanel som ga lys og lademuligheter, i tillegg til godt vedlikehold, god merking og skilting.
Bodø og omegn DNT gir et særdeles godt
inntrykk må sies. Her gjøres det en god jobb😊.
Vi var tidlig framme, og Lukas og jeg kledde på oss alt vi
hadde og dro av gårde for å fiske litt i det navnløse vannet nærmest hytta (549
moh). Det gikk en spennende og ganske stor bekk ut av vannet, som så klart var
ekstra stor pga de ekstreme nedbørsmengdene i perioden som har vært.
Tidlig fikk Lukas en fin stekeørret på 300g – bra start😊.
Vi kastet oss videre bortover, men Lukas ble kald og returnerte til hytta.
Jeg gikk videre, kastet og kastet, hadde noe kontakt med
fisk, men ikke fast. Kastet så rett inntil land ved et bekkeutløp – for grunt?
Satt fast. Men nei – dette var jo utrolig nok fisk! Så deilig å bli så
overrasket – utras og heftig fight! Til slutt lå en flott ørret på hele 1 kg i
håven! Digg😊.
Lillian liker nærkontakt med fisk (sjekk antrekk!)
Tilbake på hytta ble det stekt ørretfilet i panna. På kvelden ble det kortspill, og gutta lærte seg whist.
Etappe nr 2: Tverrbrennstua til Lurfjellhytta, 19 km
Vi var jo klar over værmeldingen - det skulle dra seg til
med uvær utover dagen, så dermed et poeng å komme seg av gårde grytidlig. Men
greide vi å gjøre noe med det? Nei, men kl 10 var vi i gang med gåingen, så
ultrasene var vi jo ikke.
Dagens etappe startet med å gå de 2 kilometerne tilbake til
veien. Deretter skulle vi gå ved foten av Lurfjell. Vi gikk på omtrent samme
kote hele veien. Litt opp og ned var det jo, men vi gikk altså stort sett på
samme høyde i skråa nedenfor fjellet. Stien vi gikk på var også grei og stort
sett fri for stor stein.
Det gikk greit lenge, det regnet spredt og vindkasta var
omtrent som forventet. Men utpå dagen ble det plutselig en tilspissing. Det
pøsregna, 5 grader, men aller verst var vinden. For dette var storm i kasta!
Når vinden kom, ble vi rett og slett kastet litt tilbake! Da var det å krype
sammen og tyne seg fram noen skritt, før vinden avtok og man kunne gå mer
oppreist for å gjøre seg klar til neste stormkast.
Vi var gjennomvåte hele gjengen og begynte å bli svært
kalde! Bekker gikk over sine bredder, og det var krevende vading over 2 bekker
mot slutten.
Lukas føyk over disse bekkene, mens vi andre brukte lengre
tid. Etter en av passeringene, spant han i forveien i stormen. For storm var
det, må ha vært borti 30 m/s! Jeg ble redd, prøvde å ta han igjen, men så han
ikke. Da begynner man å tenke negative tanker. Men nedi lia satt han og ventet.
Lillian fikk i tillegg kneproblemer da nedstigningen tok til,
så det begynte å røyne på.
Lykken var så klart enorm da vi til slutt kom fram til hytta
kl 15.45, etter 19 km gåing. Lurfjellhytta var også svært koselig. Vi fyrte
hardt for å prøve å få tørket mest mulig. Til middag ble det kjøttboller.
3.etappe Lurfjellhytta ned Åselidalen: 12 km
Pga været var det uaktuelt med topptur til Lurfjellet denne dagen
som opprinnelig planlagt (Bodøs høyeste topp). Spørsmålet var om Lillians kne
var bra nok til å komme seg ned fjellet, eller om vi måtte bli på hytta en dag
til. Det var også et spørsmål om Saltstraumen brygge kunne ta oss imot en dag
før og så klart om Tor hadde mulighet til å hente oss en dag før.
Vi bestemte oss til slutt for å gå tilbake. Været var mye
bedre vindmessig, men det var helt grått, regn og kaldt fremdeles. Turen
startet med 2 krevende bekker å komme seg over, uten å måtte ta av seg skoa,
men det gikk. Deretter gikk vi en del oppover fram til skaret øverst i
Åselidalen.
Tross gråværet fikk vi inntrykk av storslagen natur, med
fosser som stod ned fjellveggene, grønt vann, grønne oaser og bratte stup. Det
må nevnes at noen dager senere, da været hadde slått om til pent, fikk vi se
hvilken fantastisk fjellprakt vi hadde hatt rundt oss på turen.
Nedstigningen til Øvre Åselidvann, er bratt. Man går nærmest
ned et juv, men høydeeksponeringen er allikevel problemfri.
Tor hentet oss kl 18.30, akkurat i tide til å nå sin
middagsavtale senere på kvelden. De værmessige utfordringene hadde vært tøffe, men samtidig en opplevelse. Alle var så klart enige om at det hadde vært en flott tur!
På
tur:
-
Lukas Oterholt (sønn, 15 år)
- Mads Oterholt (sønn, 17
år)
-
Lillian Jahr Oterholt (fruen, 48 år)
og jeg
-
Martin Andreas Carlson Hovde Oterholt
(50 år)
><((((º> ><((((º> ><((((º>
><((((º> ><((((º>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar