Nordland – Bodø - Børvasstindane 2021 hytte-til-hytte (litt fisking)

 

Nordland – Bodø - Børvasstindane 2021 hytte-til-hytte (litt fisking)

-          20. juli til 22. juli

På tur: Lukas, Mads, Lillian og Martin Oterholt

 

Lukas «bestilte» saltvannsfiske til årets ferie også, etter den fine turen til Bud i fjor. Men denne
gangen ble det Saltstraumen, Bodø. Når vi først skulle fly opp her, la vi i tillegg inn en hytte-til
hytte-tur som første del av turen, for å få med oss den praktfulle naturen. Og her beskrives den turen. Min gode Bodø-kamerat, Tor Erikstad ble innviet i planene og foreslo selv å transportere oss rundt. Først kvelden før avreise gikk det opp for meg hvor langt det var å kjøre oss til starten på fjellturen, men Tor stilte opp uansett😊.

Vi tok buss fra Gjerdrum 0713, framme på flyplassen 0745, flyavgang fra Gardermoen kl 08.55 og var i Bodø halvannen time seinere. Heseblesende, var jo litt stressa på flyplassen, men det gikk helt fint. Etter en del pakking og klesskift, ble Tor påkalt og til vår store glede dukket han opp i drømmebilen Audi E-tron😊.

Som alltid mye god humor og historier den halvannen timen det tok å kjøre oss til startstedet, som var p-plass Tverrbrennstua. På veien var vi innom matbutikk og bensinstasjon for å kjøpe rødsprit – der kundebehandler, helt uten at Tor Erikstad hadde tenkt på det -  viste seg å være sønn Tobias Erikstad 😊 – verden er ikke stor!

Vel framme og ute av bilen, var det fristende å sette seg inn igjen, for været var hustrig, kan man vel si. Men ut og gå var det:

Etappe 1: 2 km fra P-plass Moldjord til Tverrbrennstua

Tok ikke mer enn en snau halvtime å gå inn til hytta, Tverrbrennstua. Den var svært trivelig. Grunnet covid, hadde vi hele hytta til disp. Den hadde noen fiffige løsninger, med et tørkeopplegg som kunne heises oppunder taket og solcellepanel som ga lys og lademuligheter, i tillegg til godt vedlikehold, god merking og skilting. 

Bodø og omegn DNT gir et særdeles godt inntrykk må sies. Her gjøres det en god jobb😊. 

Vi var tidlig framme, og Lukas og jeg kledde på oss alt vi hadde og dro av gårde for å fiske litt i det navnløse vannet nærmest hytta (549 moh). Det gikk en spennende og ganske stor bekk ut av vannet, som så klart var ekstra stor pga de ekstreme nedbørsmengdene i perioden som har vært.

Tidlig fikk Lukas en fin stekeørret på 300g – bra start😊. Vi kastet oss videre bortover, men Lukas ble kald og returnerte til hytta.

Jeg gikk videre, kastet og kastet, hadde noe kontakt med fisk, men ikke fast. Kastet så rett inntil land ved et bekkeutløp – for grunt? Satt fast. Men nei – dette var jo utrolig nok fisk! Så deilig å bli så overrasket – utras og heftig fight! Til slutt lå en flott ørret på hele 1 kg i håven! Digg😊.

Lillian liker nærkontakt med fisk (sjekk antrekk!)

Tilbake på hytta ble det stekt ørretfilet i panna. På kvelden ble det kortspill, og gutta lærte seg whist.

Etappe nr 2: Tverrbrennstua til Lurfjellhytta, 19 km

 

Vi var jo klar over værmeldingen - det skulle dra seg til med uvær utover dagen, så dermed et poeng å komme seg av gårde grytidlig. Men greide vi å gjøre noe med det? Nei, men kl 10 var vi i gang med gåingen, så ultrasene var vi jo ikke.

Dagens etappe startet med å gå de 2 kilometerne tilbake til veien. Deretter skulle vi gå ved foten av Lurfjell. Vi gikk på omtrent samme kote hele veien. Litt opp og ned var det jo, men vi gikk altså stort sett på samme høyde i skråa nedenfor fjellet. Stien vi gikk på var også grei og stort sett fri for stor stein.

Det gikk greit lenge, det regnet spredt og vindkasta var omtrent som forventet. Men utpå dagen ble det plutselig en tilspissing. Det pøsregna, 5 grader, men aller verst var vinden. For dette var storm i kasta! Når vinden kom, ble vi rett og slett kastet litt tilbake! Da var det å krype sammen og tyne seg fram noen skritt, før vinden avtok og man kunne gå mer oppreist for å gjøre seg klar til neste stormkast.

Vi var gjennomvåte hele gjengen og begynte å bli svært kalde! Bekker gikk over sine bredder, og det var krevende vading over 2 bekker mot slutten.

Lukas føyk over disse bekkene, mens vi andre brukte lengre tid. Etter en av passeringene, spant han i forveien i stormen. For storm var det, må ha vært borti 30 m/s! Jeg ble redd, prøvde å ta han igjen, men så han ikke. Da begynner man å tenke negative tanker. Men nedi lia satt han og ventet.

Lillian fikk i tillegg kneproblemer da nedstigningen tok til, så det begynte å røyne på.

Lykken var så klart enorm da vi til slutt kom fram til hytta kl 15.45, etter 19 km gåing. Lurfjellhytta var også svært koselig. Vi fyrte hardt for å prøve å få tørket mest mulig. Til middag ble det kjøttboller.

3.etappe Lurfjellhytta ned Åselidalen: 12 km

Pga været var det uaktuelt med topptur til Lurfjellet denne dagen som opprinnelig planlagt (Bodøs høyeste topp). Spørsmålet var om Lillians kne var bra nok til å komme seg ned fjellet, eller om vi måtte bli på hytta en dag til. Det var også et spørsmål om Saltstraumen brygge kunne ta oss imot en dag før og så klart om Tor hadde mulighet til å hente oss en dag før.

Vi bestemte oss til slutt for å gå tilbake. Været var mye bedre vindmessig, men det var helt grått, regn og kaldt fremdeles. Turen startet med 2 krevende bekker å komme seg over, uten å måtte ta av seg skoa, men det gikk. Deretter gikk vi en del oppover fram til skaret øverst i Åselidalen.

Tross gråværet fikk vi inntrykk av storslagen natur, med fosser som stod ned fjellveggene, grønt vann, grønne oaser og bratte stup. Det må nevnes at noen dager senere, da været hadde slått om til pent, fikk vi se hvilken fantastisk fjellprakt vi hadde hatt rundt oss på turen.

Nedstigningen til Øvre Åselidvann, er bratt. Man går nærmest ned et juv, men høydeeksponeringen er allikevel problemfri.

Tor hentet oss kl 18.30, akkurat i tide til å nå sin middagsavtale senere på kvelden. De værmessige utfordringene hadde vært tøffe, men samtidig en opplevelse. Alle var så klart enige om at det hadde vært en flott tur!

 

På tur:

-          Lukas Oterholt (sønn, 15 år)

-          Mads Oterholt (sønn, 17 år)

-          Lillian Jahr Oterholt (fruen, 48 år) og jeg

-          Martin Andreas Carlson Hovde Oterholt (50 år)

 

><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º>

 

Finnmark – Porsanger – Alta – Skaidde duottar 2021

Finnmark – Porsanger – Alta – Skaiddeduottar

-          4. juli til 11. juli 2021

 

På tur:

-          Kjell Carlson Hovde (farfar, 77 år)

-          Lukas Oterholt (sønn, 15 år)

-          Christer Larsson (fast turkamerat, 49 år)

-          Lars Mathias Larsson Skarstad (Christers sønn, 12 år)

-          Erling Sjøberg (fetter og turkamerat, 37 år) og jeg

-          Martin Andreas Carlson Hovde Oterholt (50 år)

 

6 karer på tur!

Bilde fra hovedcamp – ett av de få med hele gjengen foreviget:

Martin, Lukas, Farfar, Christer, Erling og Lars Mathias

 Min 8. tur til Finnmark! Etter Nordlandstur (Bindal i fjor), var vi back in business i Finnmark, som vi setter så høyt. Og tradisjonen tro – nytt område, denne gang med start 45 min kjøring nord for Alta. Norwegian har sluttet å fly til Lakselv, så da ble det Alta med Norwegian.

Det gledelige denne gang var at vi var 6 på tur! Og ringen sluttet på et vis. For det var min faste turkompis Christer og jeg som startet med Finnmarksturene, nå var han tilbake med neste generasjon – sin sønn Lars Mathias på 12 år. Lars Mathias hadde forberedt seg grundig, gått inn støvler og sekk på forhånd, og ikke minst fisket – han viste seg da også mye mer fiskeinteressert enn sin far.

Tilbake på «laget» var også fetter Erling, etter noen års fravær. I tillegg til oss som har vært med de siste årene – Lukas, Farfar og jeg.

Som vanlig hadde min gode venn Ulf-Inge Hegge foret oss med fisketips, og han ivret for dette området.

 

Dag 1 Søndag:

-         -  Distanse å gå: 16 km.

Fru Lillian kjørte Erling, Farfar, Lukas og meg til flyplassen med tilhenger full av sekkene våre. Fru Anette kjørte Christer og Lars Mathias fra Kongsvinger. Flyet gikk søndag kl 11:30 fra Gardermoen, ankomst 13:30 i Alta. Deretter maxi-taxi på E6, 45 min nordover - til den nette sum av kr 5.000 tur/retur. Omtrent det samme som flybillettene – forstå det den som kan, men slik har det blitt😊.

 

Det tar alltids litt tid å pakke om på flyplassen og så er det innom bensinstasjon for å kjøpe rødsprit. Vi startet å gå kl 1600 og var framme ved dagens mål kl 2220.

 

Turen skulle starte med en ganske krevende vading). Men vannstanden hadde gått kraftig ned, så med vann kun opp til knærne gikk det helt greit. Lars Mathias med sin (manglende) vekt, måtte leies over for ikke å bli tatt av strømmen.

 

Lars Mathias og Christer trygt over – mens Farfar føler seg fram bak der

 

Videre skulle vi gå på 4-hjulssti nesten hele veien. Imidlertid greide vi ikke å navigere oss inn på stien fra starten av, men ble gående nærmest parallelt med den i terrenget. Fra vi traff 4-hjulsstien ble det veldig lettgått i det slake terrenget. Men med over 30 kg i de tyngste sekkene, var det så klart et visst strev. For første gang bar Lukas «voksen bør», estimert til ca 26 kg. Det var null problem for han.

 

 

 

Pause. Christer og Lars Mathias – terrenget ser enda slakere ut enn vi følte det

 

Det var strålende solskinn, perfekt turvær og humøret var upåklagelig, men med ett unntak: Gassen til Erlings stormkjøkken var ikke å finne! Etter møysommelig leting gjennom sin og Farfars sekk, fant Farfar til slutt et ark i sekken sin, med en lite hyggelig hilsen fra Avinor. Det viste seg at Avinor hadde tatt ut gassen før flyreisen. Ikke så overraskende for så vidt, men mer overraskende var arkopplegget – der man først gis mulighet til å oppdage tapet ved utpakking langt inne på vidda☹. Det skulle allikevel ikke bli noe problem.

 

Planen var å sette camp på sørsiden av vannet der vi skulle ha hovedcamp, omtrent midt på vannet. Der viste kartet en mulig grønn oase med trær i det ellers karrige landskapet, en holme som stakk ut i vannet. Poenget med å sette basen der var at vi kunne få tak i brensel, samt at det lå strategisk plassert midt i terrenget ifht dagsetapper til anbefalte vann. Vi gikk rundt vestenden av det for å komme oss dit. Mot slutten røynet det på, Christer slet blant annet med hodepine, så det var godt å komme fram.

Oasen åpenbarte seg vakrere enn vi hadde forestilt oss

 

Ikke bare var det flott her - basen viste seg å være helt ideell på alle måter: Flotte teltplasser oppå flata, flott bålplass, godt fiske fra holmen, brensel ikke så langt unna og ikke minst den strategiske plasseringen ifht aktuelle turmål resten av uka.

 

Lars Mathias ved bålplassen som Erling rigget til med benker og bord😊

 

 

Det var ikke så mye ved å hente fra holmen vår, men et forfallent reingjerde en halv kilometer unna, gjorde susen. Så båling ble det mye av. Og ikke minst hadde vi flott sandstrand! Men hva skulle vi med det?! Hadde til nå til gode å legge på svøm på Finnmarkstur! Men sandstranda skulle komme godt med. For varmerekorder var i anmarsj. 

Med ca 30 graders varme og lite vind, ble det etter hvert bading på oss alle!

 

Fiskemessig var det også relativt bra ved basen. Erling føyk tidlig ut på holmen og kastet med wobbler. Landet omtrent på direkten 2 flotte ørreter på rundt halvkiloen og mange flere. Jeg fikk også ørreter rundt halvkiloen, samt flere flotte røyer. 

Lars Mathias klinte likeså godt til med halvkilos røye – praktfull fisk og pers! 

Lukas fikk også ørreter rundt halvkiloen og Farfar røye/ørret rundt kvartkiloen.

 

Ørretfilet i panna!

 Vi fisket kun sørsiden av vannet, og dybdemessig virket det ut fra terrenget som det var best på vår side. Det var allikevel grunt utover, og her og der var det stein langt ut, f eks ved badestranda, ut fra den lille holmen. Det ble således noen slukmist. Men stort sett gikk det greit med Møresilda 15 og Spesial 12 grams.

 

Mye bålkos i hovedcamp . Farfar, Lars Mathias, Christer, Erling, Lukas (med Bamsemums)

Midnattsol

Det ble etter hvert kvelden og legging i den lyse fine Finnmarksnatta, men allerede kl 0530 var det kokbadstu i teltet! Jeg kravlet meg ut og la meg utenfor, fikk på et vis dekket meg til mot myggen, men det var et svare strev å holde den på avstand. De andre ble isteden kokt inni teltet, så nattesøvnen var ikke den beste for noen av oss.

 

Og med varmen klekket også myggen så til de grader! Aldri på Finnmarkstur har den vært mer plagsom. Det var jo for varmt å ligge inne i teltet når solsteken kom, men utenfor var det en kamp mot myggen. Jeg prøvde meg med myggnetting, men myggen ble sittende utenpå nettingen og bite. Løsningen ble å sette jakkehetta på hodet, men da ble det også hett med sola stekende.

 

Dag 2 Mandag

-          Distanse å gå: 12 km tur/retur.

De 4,1 km jeg hadde beregnet til dagens vann på forhånd viste seg å være 6 lange km. Totalt ble det nok en 16-17 km denne dagen også, inkl «fiske-km».

Ved ankomst vannet fikk Lukas umiddelbart en flott ørret på 600g på første kast og senere et par kvartkiloser. Dette var også et tradisjonelt Finnmarksvann, dvs temmelig langgrunt utover, i hvert fall der vi fisket på nordsida. Men bettet var ultradårlig. Erling gikk til slutt over til mark og fikk noen fine rundt 400g. Ellers var det lite nevneverdig fisk å få.

Vi var slitne fra marsjen dagen før. Lars Mathias og Christer gikk derfor tidlig tilbake. Alle var preget av den sinnssyke varmen. 30 grader på Finnmarksvidda blir rett og slett for mye av det gode! Godvær pleier jo å bety godt fiske i Finnmark, men mulig det ble for mye av det gode for fisken også?! På vei tilbake var vi innom nabovannet ovenfor, uten napp.

Fisket på kvelden berget inntrykket av dagen for min del. Jeg fikk nemlig en flott 620g røye (11.-pers) med praktfulle rosa farger. Den vakreste fisken jeg noen sinne har fått (?) 

Farfar fikk en ørret på 400g, mens Christer fikk et par kvartkilos røyer og en ørret på 350g. Christer er jo ikke den ivrigste på fiskinga, så godt at han også var i gang😊

Dag 3 Tirsdag:

-          Distanse å gå: 5 km tur/retur.

Inntrykket så langt var at vannet vi lå v ed var et mer spennende vann enn forhåndstipsene tilsa. Brukbar størrelse på fisken og røye praktfull av utseende! For å kunne hente oss litt inn igjen, ble det bestemt «hjemmedag». Skjønt fra leiren var det 2,5 km å gå til østenden, så km skulle det bli uansett.

Vi startet dagen med laaaaang frokost. Deretter bading på alle 6 samtidig. Forfriskende.

Det ble for min del fast rutine med et morgenbad - digg start på dagen😊

Lars Mathias og Christer tok en gåtur opp åsen bak oss. Vi andre fisket oss oppover. Stort sett var vannet ganske grunt videre nordøstover. Farfar tok turens til nå største, en flott ørret på 765g (3.-pers)! Og en ørret på 350 og kvartkilos røyer. Lukas fikk flere, med røyer på 330g og 400g som størst. Erling fikk også fin røye på 380g og 1 ørret på 500g blant flere. Lars Mathias fikk røye på 200g, og jeg fikk også noen mindre fisk.

Christer og Lars Mathias disket opp med deilig middag: Fisk i alufolie med gulrot, charlottlauk og potetstappe. Nytt bad etter middag.

 

Farfar hviler ut etter all gåing, fisking, bading og intens varme

Fiskeøkt på kvelden i den andre retningen - sørover inn i vika. Målet var samtidig å hente mer ved fra det forfalne reingjerdet. Jeg fikk 2 flotte røyer på 550 og 500g, men mistet en enda større! På Spesial.

Farfar fikk en ørret på 440g, men mistet spinneren sin i lyngen samtidig. Datt rett ned. Umulig å finne igjen! Erling og Lukas fikk noe småtteri. Tung bør med ved tilbake igjen.

Ny natt med dårlig søvn og kamp mot myggen på meg som lå ute. De andre sov bedre inni teltet.

Dag 4 Onsdag:

-          Distanse å gå: 10 km tur/retur

Våknet til fortsatt varmt vær, men mye mer vind heldigvis. Den er viktig i forhold til myggen😊. Målet for dagen var ca 5 km unna. Jeg knep en 300g på veien. Den tok i nedsleppet på slakk sene!

Dagens vann var på forhånd det heteste tipset. Her skulle det være gode muligheter for fisk over 2 kg! Største ørret i Finnmark på alle disse årene hadde vært Farfars 1.140 fra hemmeligvannet vårt ved Skoganvarre, så 2 kg ville jo vært utrolig digg!

Men vannet åpenbarte seg som et skuffende vann. Det var særdeles langgrunt overalt og virket i grunnen sjanseløst. Fisket ca halve vannet, sørvestenden. Ikke et napp. Faren til Ulf-Inge var her noen dager senere, og da beit fisken – ørret tett oppunder 2 kg!

Etter en liten rast gikk vi tilbake alle mann. Ikke før hadde vi begynt å gå, før det braket løs med voldsomt regn, lyn og torden. Aldri har vi sett så store regndråper, de var som klinkekuler! Det var fryktelig skummelt med lyn og torden, skrallene kom omtrent samtidig med lynene og for noen drønn!

Like fort var været over, og klærne tørket raskt på kroppen i det varme været. Erling, Farfar og jeg begynte med sluken langs hovedvannet vårt tilbake igjen. Erling fikk først en flott ørret på nærmere halvkiloen, før han tok turens til da største fisk, en ørret på 770g! Skjønt omveiing måtte til med Farfars vekt – dermed 5 gram over Farfars 765😊.

Farfar og jeg fikk er par småkarer hver oss.

Erling med turens hittil største

I leiren lagde Lukas og jeg maten. Det var Lofoten fiskesuppe, 3 poser og de 2 fiskene til Erling filetert og delt opp i terninger. Mens vi satt og nøt maten, braket det plutselig til igjen med et voldsomt uvær. Da ble det evakuering inn i hvert vårt telt. Lukas og Lars Mathias sov rundt. Vi voksne krabbet oss ut igjen og nøt en flott kveld ved bålet.

Erling og jeg avsluttet med en fiskerunde. Men fisken ville ikke ha sluk, fikk kun noen småtasser på mark og dupp.

Lars Mathias i gang med de hverdagslige plikter (bildet er fra siste camp)

Dag 5 Torsdag:

-          Distanse å gå: 15 km tur/retur.

Endelig en natt inni teltet for min del. Og da ble det grisebikking helt til kl 1030. Tydelig at det var noe søvn som skulle tas igjen! Jeg våknet som vanlig av intens varme, litt overraskende, for det hadde vært skyet gjennom natta. Jeg gikk rett ned på sandstranda vår og tok et forfriskende morgenbad😊. Herlig start på dagen, selv om vannet neppe holdt mer enn 13-14 grader.

Etter frokost og bålern satte vi kursen mot dagens vann, et vann vi fikk anbefalt fra Ulf Inge til 2019-turen, men som vi ikke besøkte den gangen. Varmen var til stede fortsatt og ekstreme mengder mygg! Gåturen skulle vise seg å bli den mest krevende perioden på hele turen hva gjaldt myggen! Det hjalp ikke hvor enn mye myggmiddel vi smurte på oss! Så vi fossgikk for å slippe unna myggen, og det tok ca en time å gå til starten på vannet, 5,3 km.

Ved vannet ble det raskt konstatert at det første bassenget var veldig grunt og ikke fiskbart. Vi gikk nordsida oppover da det virket å være dypest på den siden. I basseng 2 var det dypere, og snart beit det livlig hos alle 6. Dessverre ble det mye misting, blant annet hele fire halvkilos.

Den eneste som til slutt lyktes, var Lukas som fikk opp en kondisjonssvak ørret på 570g. Ellers en del smått. Lars Mathias fikk opp en 150-grammer og ble overrasket over hvor livlig den vesle karen var.

Like etter ankomst vannet kl 14, satte regnet inn og vedvarte stort sett til over midnatt. Det regnet og blåste, og absolutt alt ble søkk vått. Ved ankomst basen tilberedte Lukas og jeg et fiskemåltid inni teltet, og så ble det tidlig kvelden. Lukas her ved siste basecamp:

Dag 6 Fredag:

-          Distanse å gå: 15 km tur/retur.

Sov lenge dagen etter. Etter en lang brunsj, ble det klart at kun Farfar og jeg var klare for tur til vestover. Til det første vannet var det ca 4 km å gå. Totalt ble det ca 15 km å gå tur/retur mot enden av siste vann.

Jeg kneip en kvartkilos i det første vannet. Det var grunt, men en viss dybde var det, og fisken hadde fin k-faktor. Vi gikk videre til det største vannet, der det ble litt bålern - vi grillet en fisk og tok Real turmat:

Deretter fisking. Det beit bedre her. Jeg fikk ørret på 400 og 250 og røye på 300 og 250 og flere små.

Men aller mest motivasjon ga fisken som ikke satt! Røye på nærmere kiloen og senere ørret noe over kiloen, var plutselig der og snuste på marken i overflata! Men uten å bite. Da gikk blodpumpa! Prøvde alt mulig – sluk, spinner, mark/søkk, flue/dupp, Flue/mark/dupp og harving. Farfar fikk ørret på 320g.

Erling og Lukas ventet på oss med bål da Farfar og jeg ankom leiren i 1-tida på natta😊. Christer hadde fått nydelig røye på 470g ved leiren😊. De andre hadde fisket seg ned retning enden av vannet, uten suksess.

Dag 7 Lørdag:

-          Distanse å gå: 10,5 km.

Dagen derpå var det klart for tilbakeferden. Vi hadde ikke dårlig tid så det ble en lang frokost og rydding av camp før avmarsj. Vi gikk deretter 10,5 km tilbake, der vi skulle campe. Derfra var det drøye 5 km til veien, en overkommelig avstand morgen etter. Vi fant også her en ideell leir ved en bjørkelund, med god tilgang til ved.

Erling tok et par kast underveis i riggingen og mente han hadde hatt kontakt med turens største fisk. Folk trakk på skuldrene, for det var vel ikke her turen skulle berges fiskemessig..? Dette helt tilfeldige vannet – uten tips på forhånd……

Jeg tok etter hvert fram stanga og bega meg bortover. Etter ca 20 kast var det plutselig fast fisk! En ordentlig en! Heftige utras, måtte ake meg ned en skråning, slet med å få tak i håven som hang bak på ryggen. Flere nær-utras, men til slutt håving - men glapp ut igjen - ny håving, heiv alt opp på «moloen» bak meg. Berget! Krabbet meg selv opp til fisken og der hang ikke sluken på lenger - griseflaks!

Endelig ble kilosgrensa nådd🥰. På turens siste dag satt den😋. Stooor lykke🤩. Lars Mathias kom løpende bortover, fisken ble veid og bilder tatt: 1.150 (3.-pers)! Største Finnmarksørret på våre turer ever (10 gram større enn nevnte Farfar-fisk fra Skoganvarre). Se for øvrig forsidebildet av Lars Mathias og meg.

 

 

Ikke slutt på action med det. Plutselig et nytt brutalt hogg, glapp med en gang!

Rett etterpå hogg det kloss i land hos Lars Mathias også, glapp igjen, men for en fisk - måtte da være 2-3 kg! Dette var samme fisken!

Lars Mathias kastet lenger ut og bang! Der satt den endelig! Den dro så fælt at hele guttungen var på vei ut i vannet! Der ute gikk fisken sidevegs og halvvegs over vann. Men så var det hele over, den glapp!

Det var en tapper gutt som stod der og kjempet med tårene. Og snart kom det: «Tror jeg går tilbake, har en sånn lei klump i halsen hele tida!☹». Men etter noen trøstens ord, ble Lars Mathias med og fisket i timevis, for som jeg sa – eneste som hjelper er ny suksess – og nå er vi endelig ved storfiskevannet! Men dessverre ble det uten suksess. Snakker om tålmodig fisker! Jeg fikk en fin ørret på 600g, som Lars Mathias mesterlig håvet, samtidig som han nesten datt ut i vannet selv😊.

Erling og Lukas hadde gått rundt hele vannet på den andre siden, der det viste seg svært grunt, men der elva kom ned i enden av vannet, var det et skikkelig gromsted. Lukas var svært blid da Lars Mathias og jeg traff han – for ut av posen kunne han dra 2 flotte fisker på 660 (7.-pers) og 820 gram (4.-pers)!

Erling kjempet en hard kamp for å få stor fisk. Mange sluker hadde gått tapt, og han måtte etter hvert over på mark/dupp. Kunne det funke i det grunne vannet? Det kunne det. Først fikk han en flott ørret på nesten 600g. Deretter beit det på noe gromt – det ble hylt etter håv, men så ble den forsøkt landet for hånd, og da røyk det! Godt over kiloen ble det meldt!

Så var det Farfars tur til kamp mot kilosfisk! Ingen håvehjelp i sikte! Han hadde håven i beltet, men hvordan håndtere stang og håv samtidig?! 😊 Fisken viste seg å være kroket i siden. Han la til slutt fra seg stanga, prøvde å dra fisken til seg for hånd, men da røyk også det!

Farfar sa han skulle gå og legge seg, men jeg sa til han – det eneste du skal i morgen er å ta fly hjem. Og her er du på selveste storfiskevannet – så det er bare å fortsette! Som sagt så gjort, Farfar gikk og kastet, og da ble det belønning for strevet – fisk på 730 gram (5.-pers)!

 

Dag 8 Søndag:

-          Distanse å gå: 5,5 km

 

Revelje kl 0715 dagen etter. Jeg sleit med nattesøvnen og hadde kun fått 3 timer søvn. Men hvor var Erling?! Ute ette revansje! Han hadde gått helt opp til enden av vannet igjen og kastet mark/dupp. Der hadde duppen fyki under på nøyaktig samme sted storfisken hadde biti kvelden i forveien! Denne gangen ble den med helt opp på land. Flott fisk – 750g, men selvfølgelig ikke den han hadde håpet på.

Vi hadde oppbevart fisken i en snøfonn rett ovenfor leiren over natten. 7 flotte fisker skulle vi totalt ha med oss hjem. Vi pakket dem inn i snø. Dermed ble det fin oppbevaring av fisken tross heten fram til flyplassen, der vi lot snøen være igjen.

Lukas, Lars Mathias, Christer og jeg returnerer over vadestedet, der vannstanden hadde gått ned ytterligere.

Deretter et lite bad igjen, godt med litt mindre seig kropp til flyturen!

Flyet skulle gå kl 14:00 fra Alta, med ankomst 16:00. På flyplassen ble vi hentet av fruene våre.

Dermed var turen over for denne gang. Selv om vi satte basecamp ett sted denne gangen, har vi vært på ekspedisjon og fått gått noen km - mellom 120 og 150 km! Lengst hadde Farfar 😊 og jeg gått. Erling fikk rigga til benker og bålsted på vår flotte basecamp, der vi også hadde sandstrand til badinga. Det hadde vært myyyye mer mygg enn vanlig, myyyye varmere, myyyye mer bading, mye mindre stillongs og dessverre mindre fisk, men der siste kvelden berget mye! Vi så dessverre overraskende mye søppel, men på den annen side fikk vi ikke øye på et eneste annet menneske på tur, så villmarksfølelsen var så definitivt til stede allikevel!

Lars Mathias virker å ha blitt tent på villmarkslivet, og ikke minst fiskinga! Og først og fremst har vi hatt det veldig trivelig på tur – med:

 Christer Larsson, Lars Mathias Larsson, Erling Sjøberg, Lukas Oterholt, Kjell Hovde og

undertegnede, Martin A C H Oterholt.

PS Send PM hvis ønske om å få navn på vann/område

><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> 

Alvdal Vestfjell/Rondane hytte-til-hytte på ski 2021

Alvdal Vestfjell/Rondane hytte-til-hytte på ski

- 15. til 19. februar 2021

Dag 1 Man 15. feb: Dølbekksætran – Korsberghytta 9 km

Dag 2 Tirs 16. feb: Breisjøseter-Bjørnhollia 34 km

Dag 3 Ons 17. feb: Bjørnhollia omegn 12 km

Dag 4 Tors 18. feb: Bjørnhollia til Atnbrua 15 km

Totalt 70 km

På tur: Christer Larsson (48 år) og jeg, Martin Oterholt (49 år)

Planleggingsfase

- Intet varsel om snøskredfare på forhånd: https://www.varsom.no/snoskredvarsling  

- Ingen problemer å se på bratthetskart: senorge.no

- Kart: Rondane 1:100.000

Men særdeles utfordrende planlegging denne gangen.  Turen skulle skje i februar, og generelt er det slik at DNT kvister løypene først til påske. Med noen unntak - så det handlet om å finne fram til dem. 

I tillegg er det utfordrende at DNT operer på 3 forskjellige "plattformer", nemlig UT.no, DNT.no og PDF kvistekart. Både Ut og DNT.no var i tillegg fulle av feil og manglende info, så vi måtte til slutt sende 13 spørsmål til DNT-konsulent for kvalitetssikring. Allikevel ble ikke planlagt tur avverget, for den skulle nemlig vise seg ikke gjennomførbar. Nærmere om det under etappebeskrivelsene.

 

Dag 1 Man 15. feb: Dølbekksætran – Korsberghytta 9 km

Korsberghytta: 1244 moh

Jeg kjørte de knappe 5 milene fra Gjerdrum til Skarnes, der jeg møtte Christer kl 0830 for felles kjøring derfra til Hamar togstasjon. Grunnen til denne litt bakvendte transportveien for min del? Lang historie, men skyldtes:

1.       Overraskende dyrt med tog, og det måtte jeg tillegg ta fra Lillestrøm - kr 719 én vei

2.       Litt bakvendt å dra sørover til Lillestrøm for meg, særlig som følge av Gjerdrumsraset og omkjøring via Kløfta og sørover derfra.

3.       Manglende rekkevidde på vår elbil og kortere å kjøre til Skarnes enn Hamar.

4.       Christer skulle uansett kjøre forbi Skarnes.

Vel framme på Hamar, parkerte vi på stasjonsområdet, til Christers store fortvilelse – utendørsparkering innebærer jo behov for måking av bil ved snøfallJ! Men det kostet 3000 kr innomhus og kun 150 på stasjonsområdet, så det måtte tilJ. Christer markerte revir rundt bilen, så "dyra" holdt seg unna mens vi var borte – og så var vi klar for dieseltog fra Hamar til Alvdal.

Drosje fra Alvdal stasjon opp til Dølbekksætran - 14,7 km – 22 min. Vi fikk bange anelser underveis på drosjeturen – sjåføren kjørte feil 2 ganger – ikke fordi han var usikker på veien, men kun på grunn av egne utsvevende tanker….. Hva varslet dette oss om – hva var i gjære?

Jo, det skjedde noe med været i hvert fall. I en sving, da vi nådde et høyere plattå, lå trærne plutselig sidelengs! Og ute av bilen var det på med alpintbrillene umiddelbart:

Værmeldingen vi fryktet hadde altså slått til! Etter 1,5 mnd med kaldt, tørt fint vær med minimal vind, skulle det nå komme snø og vind med storm i kastene!

 

Christer klar til avmarsj fra Dølbekksætran

En halv time etter ankomsten med toget, var vi kl 13.15 i gang med gåingen.. Vi gikk opp veien til høyre, men ingen merking! Det var et scooterspor vi kunne følge, men oppå fjellet ble sporet gradvis borte, og vi ble her og der  igjen usikre på veien. Men så endelig var merkingen -  eller skal vi kalle det "stauringen" på plass.

Dessverre manglet snøen – så her og der gikk vi i lyngen, og ellers var det mye skavler og krøkkete framkommelighet. Og med dårlig sikt i kulingen, var vi usikre på hvilken side av stauerne scootersporet gikk.

På forhånd hadde Breisjøseter opplyst om: "Det er lett terreng innover, ingen store stigninger. Og alle løyper skal være merket til da, de blir nok merket i helgen". Stauringen var på plass, men terrenget var absolutt ikke slik fram til Korsberghytta i hvert fall. Isteden var det 550 hm som skulle forseres (fra 810 til 1360 moh). Ganske tungt med andre ord. Så været og høydemeterne gjorde at det gikk smått, og det ble klart at dagens mål, Breisjøsætra måtte oppgis til fordel for Korsberghytta. Dermed ble 20 km omgjort til 9 km.

Etter å ha rundet toppen, bar det nedover til Korsberghytta som  tross nedoverbakkene ligger såpass høyt som 1240 moh. Med dårlig sikt og litt bratt, tryna Christer plutselig og  gikk kast i kast nedover, tredde hodet ned i et snøhull, og det skulle vise seg dyrt – ei tann gikk i knas samtidig!

 Dagens kart (inkl det opprinnelige målet, Breisjøseter): 

Etter 2.20 var vi framme, kl 1535 etter 9 km. På ingen måte en lang skitur, men når du sliter oppover og er i et inferno av motvind og følt temperatur er minus 20, er det rimelig utmattende. Det var derfor ingen tvil om at vi skulle gå inn for landing på Korsberghytta.

Det skulle dagen derpå vise seg at det neste stykket til Breisjøsætra var særdeles lettgått, så med fint vær ville det ikke vært noe problem å gå hele strekket tross sen oppstart etter togturen.

Inne på hytta var vi urutinerte. Minus 12 grader ute, betød kald hytte inne. Vi burde så klart ha hivd av oss de våte klærne og satt på noe tørt. For det tok tid å få hytta varm, og først etter 2,5 timer begynte det å bli normal romtemperatur! Vi satt og hutret og ventet bare på å dytte mer ved inn i vedovnen. Den var dessverre bitteliten, hvilket gjorde at det tok tid. Vi bestemte oss for å holde oss til ett rom og dro madrassene fra soveavdelingen inn i stua.

 

Tett på Korsbergshytta "miniovn" for å få varmen med Slalåmbrillene på

Ellers var det fokus på tining (og lading). Det fantes kun joikaboller av boksmat på hytta, så da ble det joika. Ikke det mest velsmakende må sies, men mette ble vi. Lading: Christers store ubesvarte spørsmål den kvelden - hvorfor i heiteste var det ikke mulig å lade, når det fantes solcellestrøm og stikkontakter – spørsmålet forble ubesvart.

Første dag var unnagjort, ikke helt uten strabaser, men vi var tilfreds. Og slik skulle vel turen fortsette….

 

Dag 2 Tirs 16. feb: Breisjøseter-Bjørnhollia 34 km

Bjørnhollia: 895 moh

Vi våknet til utrolige forhold! Helt vindstille og minus 4 grader😊. Dagens omgjorte mål, innebar at planen ikke var å gå langt denne dagen, kun 2 km til Breisjøseter, så vi stresset ikke. Kl 10.45 var vi av gårde.

Moro på morran – Christer kjører sekken i takrenna og får nakken full av snø

 

Etappen viste seg som nevnt lettgått med mye flatt og nedover. Snøforholdene var også gode, noe helt annet enn på etappe 1. 

Nydelig vær på starten av dag 2 – her Korsberghytta med sikringshytta nærmest

Rundt oss dukket det opp det ene flotte fjellet etter det andre, blant annet Storsølnkletten nord for oss, 1827 moh. 

For et storslagent landskap!

Ned mot Breisjøsetra var det en litt lei nedkjøring. Det er utfordrende å ploge når scootersporet er smalt, med løssnø rett utenfor og sekk på ryggen. Plutselig fikk løssnøen fatt i skia mi, jeg røkket bakover – og så et skikkelig tryn framover! Var litt redd for hodet mitt etter trøbbel med hjernerystelse i ukene i forkant av turen (fotballskade), men det så ut til å gå bra. Slik så jeg ut et par uker før turen:

Hjernerystelse etter et ublidt møte med et knallhardt fotballskudd!

Framme etter 2 timer i rolig tempo og 12 km. Breisjøsetra er privat, men selvbetjent, så døra var ulåst. Vi begynte å snakke om å gå videre, for vi følte oss langt fra ferdiggått og klokka var bare 12.45. Men 22 km ekstra var også langt. Vi endte til slutt med å kline til! Dermed ble det en halvtimes rast, og så gikk vi videre kl 13.15.

Neste etappe – Breisjøsetra – Bjørnhollia:

Straks vi begynte å gå, registrerte vi det utrolige - været hadde slått om☹. Det blåste surt nedi dalen, og verre og verre ble det mot toppen. 

Fra Breisjøsætra på 950 moh, gikk det oppover i mange km ved foten av Gravskardhøgda 1 767 moh, helt opp til toppen på 1250 moh, der det het Blåsten. Mot toppen kom også tåka sigende, og den var tjukk som graut – på det verste var det kun 50 m sikt. Da er det ille å kjøre nedover. Vi grudde oss til det, for vi skulle 550 hm ned, til Atnsjøen på 700m. Det ble noen fall nedover, men det var ikke så bratt som fryktet. Og litt lenger nede var vi ute av tåka.

Vi kom etter hvert inn i det ordinære løypenettet, og her sluttet merkelig nok all DNT-merking. Er det mulig!? Trodde DNT rødmerket trærne nedi skogen, men slik var det ikke. Vi visste uansett at vi skulle nordover parallelt med Atnsjøen nedi dalen, så det var spennende å se om skisporet skulle dit.

Ett sted var det et T-kryss, og der stod det et morkent DNT-skilt merket "Neset", og det var riktig retning visste vi. Vi gikk derfra i et skispor som gikk parallelt med en vei. Men hvor vi skulle vi brekke av ned til sjøen?

Noen km lenger bort, vendte løypa med ett oppover lia, og her ble det naturlig å gå ut a skisporet og ned på veien. Ved veien så det ut som vi var på riktig plass ifht å krysse videre ned til der vi skulle krysse Atnsjøen. Så vi gikk ned en lang gårdsvei, forbi en gård og videre en skogsvei ned til vannet (Furulundveien). Dette viste seg å være Dalen gård og akkurat der vi skulle gå, så der hadde vi flaks.

Ute på vannet startet speidingen etter kvisting, men intet var å se. Ny usikkerhet satte seg. Vi gikk over til Fagervollen setergrend på andre sida, fortsatt ingen merking. Vi krysset setervollen og fortsatte i et scooterspor videre oppover. Jeg var for så vidt ganske sikker i min sak, men absolutt ingen merking var merkelig. Hvor var rødmerkingen på trærne vi er vant til på Østlandet? 2-3 km oppi der, stod det heldigvis et skilt til Bjørnhollia, en lettelse.

Vi gikk og gikk, og der var det med ett en seter på vår venstre side. Samme sted var det slutt på scootersporet. Men dette lignet ikke på Bjørnhollia. Etter litt studering av kartet, var det klart at dette måtte være Musvollsætra – hvilket betød at det fortsatt var 2 km igjen – i løssnø! Klokka nærmet seg 18, og fram med hodelykta.

Motivasjonen var på dette tidspunkt på bånn, men heldigvis fikk vi like etter øye på DNT-hytta i det fjerne. Det var positivt, for ellers var holdepunktene få og snøen dyp. Vi kom til Gammelsetra som kun er et juv unna Bjørnhollia. Akkurat denne situasjonen var beskrivende for hvor vanskelig det er på vinteren, uten noen form for spor eller merking. For hvor skulle man gå videre for å komme over juvet og alt var «likt» rundt oss? Vi fant til slutt ut at vi skulle gå opp til venstre, og der åpenbarte det seg heldigvis en bro over elva. Så bar det sikk-sakk oppover mot målet.

Bjørnhollia hadde et stort tun med mange bygninger. Ingen skilting til selvbetjeningshytta☹, men vi fant etter hvert fram til den, lå oppe til høyre ved hovedbygningen. 

Bjørnhollia

Endelig framme kl 18 etter 34 harde km. Vi hadde greid målet, og humøret steg mange hakk i løpet av kort tid😊.

Inne på hytta var det opplagt hvor vi skulle bo, for det var 2 sengeplasser inne på kjøkkenet. Her tok det heldigvis langt kortere tid å omgjøre fra kulde til varmegrader, og parallelt foregikk middagskokeleringen. Så det tok adskillig kortere tid før vi kunne bare sitte og nyte i koselige omgivelser. Det ble lapskaus til middag, og det smakte digg!

 

Koselig husvære med kjøkken og soveplasser i ett

Utenfor økte uværet på, og håpet var så klart at det gjorde fra seg i løpet av natta.

 

Dag 3 Ons 17. feb: Bjørnhollia omegn 12 km

Utenfor pisket vinden, snøen kom vannrett og følt temperatur var nok minus 20. Det å gå det lengste alternativet - om Langglupdalen til Rondvassbu, 20 km, var forkastet for lengst. Så dermed var det klart for Illmanndalen, 12 km til Rondvassbu. Utenfor hadde vi oppdaget et skilt dit, så det var i utgangspunktet betryggende….

Vi startet å gå, men oppdaget fort at det verken var merket eller kvistet. Da ble det å gjette. Vi skjønte jo hvor dalen gikk langt der oppe, men hvordan komme seg dit… Vi baset i mer enn halvmeteren snø – fikk ikke stavtak heller. Gikk 200 m i én retning, tilbake til start, så en annen og til slutt en tredje retning. Da hadde vi gått 1 time og var like langt. Vi så på hverandre og skjønte at dette ikke var gjennomførbart.

Det ble bestemt at vi skulle gå ned lia for å få dekning, for å sjekke både værmelding og mulighetene videre. For å gjøre en lang historie kort: Vi bestemte oss for å gå tilbake samme vei vi kom☹.

Christer med Bjørnhollia i bakgrunn

Men i løpet av kvelden fikk vi bange anelser også når det gjaldt å gå samme vei tilbake. For uværet herjet, og samtidig kalkulerte vi oss fram til at det dagen derpå ville blåse storm i kastene på "Blåsten". Dermed ble det bestemt å avbryte turen, med retur til sentrale strøk allerede dagen etter. Men før det en grei etappe på 15 km over sjøen og ned til Atnbrua. Ingen skam å snu er det noe som heter. Men for første gang hadde vi ikke greid målet, og så klart var vi ikke fornøyd med det.

 Gåingen fram og tilbake og rundt omkring hadde gitt 12 km på ski denne dagen.

 

Dag 4 Tors 18. feb: Bjørnhollia til Atnbrua 15 km

Atnbrua: 700 moh

 Været var fortsatt dårlig da vi startet på hjemturen kl 10.15 på torsdag. 

Christer med ett av sine ca 20 fall i løpet av turen😁

Men vel nede på Atnsjøen var det mindre vind. Det var allikevel tungt å gå, med varierende snødybde helt opp til 40 cm. Det tok dermed overraskende lang tid, selv om det var flatt. Vi måtte stadig ringe og utsette drosjesjåføren – Christer ved 2. gangsoppringning: "Hei, det er polfarerne igjen"😊.

 Framme kl 14.00. Det ble en hyggelig drosjetur fra Atnbrua de 6 milene ned til Atna stasjon, framme ca kl 15. I god tid før toget skulle gå 15.45.

Martin titter ut på Atna stasjon

Dermed var turen over for denne gangen. Tross noen utfordringer med merking/forhåndsinformasjon, trøblete vær og et mål som ikke var nådd, hadde vi gutta vært på tur og storkost oss. Ingenting er som guttetur med trivelig sosialt samvær. Det må sies at DNT ga oss full refusjon for bestilt overnatting på Rondvassbu.

 Dette var for øvrig jubileumstur, tur nr 10 i tallet! Som vanlig med noen plagsomme gnagsår fra dag 1😊

 

På vei hjem etter nok en tur med minner for livet- så til de grader mest positive

 

VEDLEGG

 

Utstyr- og proviantliste

·         4 brød og noe pålegg. Brød til mandag (kveld), tirsd, onsd, torsd.

·         Fjellski og staver med bred trinse. Ryggsekk med passe volum til innhold, 60 liter

·         På seg: Skisko, gamasjer, nettingsuper over og under, bøff, ullunderbukse, ullsokker, vindtruse, lue, skihansker (tykke). Skalljakke med hette, skibukse (Dæhlie)

·         Til hytta (og nød): Ett skift ullundertøy, ullsokker, tykke ullsokker, fotposer (mulig å gå med ute). «Lette inneklær»: Fleecejakke, joggebukse, t-skjorte. Varmejakke (boblejakke)

·         Vindvotter til å trekke utenpå skihanskene. Inkl innervott. Alpintbriller, vindsekk

·         Christer tar med spade, Martin trenger ikke

·         Sovepose, Liggeunderlag, lakenpose

·         Førstehjelpssaker med m.a. gnagsårplaster/ sportstape. Ekstra trinse. Paracord

·         DNT-nøkkel og medlemskort. Kart, kompass, gps, ekstra batteri, kartmappe. Penn, notisblokk, briller. Bok, øreplugger

·         Toalettsaker, lett håndkle, vaskeklut, solkrem, toalettpapir

·         Fyrstikker, hodelykt. Termos, mat for dagen og drikkeflaske. Penger/kort

·         Skismøring (Martin tar med det vi behøver). Mobil-lader, powerbank