Finnmark – Lakselv – Stabbursdalen NP - Vuoddojavrit – Stabburselva 2017

Finnmark – Porsanger – Lakselv – Vuoddojavrit – Stabburselva

 -         29. juni til 6. juli 2017

 

På tur: Erling Sjøberg (fetter 32 år), Lukas Oterholt (11 år) og Martin Oterholt (46 år).

 

Dag 1: Gjerdrum/Oppegård – Bannetguru (Lakselv)

Etter mange dager med pakking og adskillige innkjøp, var omsider Erling Sjøberg (fetter, 32 år), Lukas (sønn 11 år) og jeg, Martin Oterholt (46 år), klare for tur til Finnmark – Stabbursdalen nasjonalpark. Erling kjørte fra Oppegård til Gjerdrum og parkerte hjemme hos oss – for at vi deretter skulle ta rutebussen til Gardermoen. Suverent enkleste, raskeste og rimeligste måte å komme seg til flyplassen på fra Gjerdrum– hadde bare bussen kommet☹…….

12 min, 13 min, 14 min – fram og tilbake for å lese skiltet med rutetabell. Stressa – vi ringer Bestemor på Leirsund, kanskje hun kunne kjøre oss? Hun var klar og heiv seg i bilen. Da kom bussen – et kvarter etter ruteplanen, men hva annet kan man forvente i rushen. Bestemor avbestilt.

Derfra gikk det rimelig smooth. Ved ankomst Gardermoen var det fortsatt 2 timer til letting. Ved innsjekking holdt det på å gå galt. Bak Erling og meg lød det plutselig et hardt dunk i bakken. Vi bråsnudde oss og der lå Lukas på alle fire og kavet😊😊. Hempene på skoa hadde hektet seg sammen – heldigvis var han uskadet. Vel gjennom snusprøve i sikkerhetskontrollen viste det seg at vi hadde grisegod tid. Freden senket seg, og livet kunne nytes.

Etter ankomst Lakselv var det å skifte klær og pakke om. Det er utfordrende med 20 kg som vektgrense. Mye må pakkes i håndbagasjen (grense 10 kg) og så flyttes over etter landing. I tillegg skulle lakseutstyret bli igjen på Banak flyplass.

 

Denne gang fikk vi drosje med en gang. Så bar det bort på Coopen for å handle det som var glemt og Essoen for å kjøpe rødsprit. 

Videre derfra var det kun 5 min å kjøre bort til Bannetguru, der stien skulle begynne. Det ble allikevel 380 kr i taxi, den korte turen. 

Utenfor bilen traff vi på en ornitolog. Han var her hvert år for å speide etter dvergspurven som skulle ha blitt observert akkurat her for 30 år siden, mens den egentlig har tilhold i Pasvik….. Du verden!! 

Men han hadde også interessante ting å fortelle oss før vi begynte oppstigningen til fjellet – det var 95 % snøkledd på 500 meters høyde, og vannene så høyt var islagt. Det ble med ett opplagt at planene vi hadde lagt måtte gjøres om. 

Det pussige var ellers at vi dumpet borti samme karen 2 ganger til senere på turen, på coopen 5 dager senere og på Stabbursnes der han hadde kontor. Da fikk vi blant annet vite at han ikke hadde funnet noen spurv i år heller.

Dag 1: 5 km Bannetguru til Store Vuoddojavrit

Fra Bannetguru gikk det fin sti opp på fjellet – adskillig enklere enn da Christer og jeg hadde helbom på stivalget sist vi var her, i 2011. På veien opp traff vi på nærgående reinsdyr:

Turen opp til leirplassen mellom Store og Lille Vuoddojavrit gikk derfor langt raskere enn sist, kun 2,5 timer opp, og vi var framme kl 23.45. Den velsignede lyse sommeren nordpå innebar at ikke det var noe problem. På det lille vannet vi først fikk på avstand på høyre hånd, var det massiv vaking.

Da vi først så Store Vuoodojavrit, ble vi overrasket – noe av isen hadde fortsatt ikke gått! Og på Lille Vuoddojavrit var det enda mer is som hang igjen, ca 1/3. Vannene ligger på hhv 290 og 300 moh. Den kaldeste Finnmarks-våren i manns minne hadde skylda for det.

Håpet om fisk var uansett stort etter erfaringer herfra for 6 år siden. Kvelden endte allikevel uten et eneste napp! Vannet lå blikkstille. Ørreten var noen få ganger oppe og forsiktig sugde til seg små insekter. Vi la oss ca 0230.

Dag 2 – rundtur Vuoddovarri – 8 km

 

Allerede kl 0815 var Lukas oppe igjen. Det var særdeles varmt i teltet, og jeg la meg til å sove utenfor. Lukas tok seg en fiskeløs runde og la seg igjen da jeg stod opp kl 0915. Heldigvis fikk Lukas sove! 5 timer senere stod han opp sammen med Erling!

Etter en lang frokost i finværet, ble det en liten rådslagning. Det var liten vits i å fortsette videre oppover i terrenget, med is så lavt som 290 moh. Vi bestemte oss derfor for å la campen stå og ta en dagstur til tjernet bak Vuoddojavrit. På vei dit gikk vi langs Lille Vuoddojavrit. Etter noen få kast fikk jeg omsider fast fisk. En velkondisjonert ørret på 400g (36 cm) ble landet. Vi gikk og kastet en stund til, ganske mye mer motivert, men ingen flere napp.

Det var ca 3,5 km å gå rundt fjellet fram til vannet. Fisket tok ikke av her heller, men alle fikk da notert fisk – 4 små røyer. Dette skulle vise seg å bli de eneste røyene vi fikk opp på turen!

 

Bittet var såpass dårlig at vi tok en hvil i lyngen

Vi gikk videre rundt fjellet tilbake igjen, totalt ble det 8 km. Praktfull utsikt mot Lakselv på veien:

Tilbake i leiren var det overrekkelse av Monsen-gaver. Erling fikk Sanasol, den var tapet i toppen så ikke noe skulle renne ut….. Flaska var så klart bare lureri – for inni var det vaskeekte Laphroige.

Lukas fikk fine polaroidbriller fra Erling, akkurat hva han trengte.

Den flotteste gaven stod Lukas for. Sammen med sin morfar hadde han restaurert en kniv ved å sette på nytt skjefte i kirsebærtre. Den var utrolig flott! På enden av kniven var det preget inn sølv som viste min forbokstav M. Og på slira var det gravert inn initialene mine – Macho (Martin Andreas Carlson Hovde Oterholt). Ellers ble det Kebab Real Turmat – digg – og nydelig stekt ørret.

Fiskinga på kvelden gikk skeis igjen. Kun ett napp på Erlings dupp var alt. 

 

 

Store Vuoddojavrit «by night»:

Dag 3 Vuoddojavrit – Oppardathjohkka – 5 km

 

Lørdag opprant med strålende sol og varme på over 20 grader! Spørsmålet var om det omsider ville trigge fisken til å bite? Tok noen kast i 10-tida, fortsatt ikke et napp! Helt utrolig, det var jo så bra bett her i 2011! Erling gjentok mer enn én gang at det å gå og kaste sluk i fjellvann, hadde han ikke noe tro på….

Vi pakket leiren og satte av gårde med kursen mot Oppardathjokka. Rennende vann måtte til, skulle det bli noe greie på det.

Ferden gikk langs med Store Vuoddojavrit med stanga i hånda, fortsatt kastende og håpende! Der – pang, napp! Og fast fisk, så deilig og den var fin og sprek! Etter litt kaos i landingen, gled den til slutt inn i håven – flotte 700 gram (45 cm). Omtrent samtidig slo det seg på fisk hos Erling også, 440 g. Nå var det opplagt – bettet var endelig i gang! Snart fikk Lukas også fisk! Den ene fisken etter den andre slo seg på våre sildesluker.

De 3 første jeg renset hadde spist godt, men ulikt. Tydelig at det på en måte hadde vært bett, men at fisken var selektiv. 700-grammeren hadde en 80 grams røye i magen! Godt å se at det er fiskespisende ørret i vannet! De 2 andre hadde hhv kølsorte smådyr og lysebrune småkrepsdyr.

Da vi til slutt måtte forlate vannet for å komme oss til ny camp, hadde jeg 10 ørret med snitt over 500g.  Fang og slipp på de fleste av dem. Lukas fikk 5, største var 610g, så 550 og 470 med gjennomsnitt ca 500g. Erling fikk også ca 10 med snittvekt 400g.

I enden av vannet traff vi 2 hyggelige karer med østlandsdialekt. De hadde vært på «jeg-vil-ha-skoa-på-din-jævel»-vannet. Der lå isen halvmeteren tjukk. Allikevel hadde det blitt fisk – de stod ute på isen og fisket i råkene med røyeblink. De hadde fått flere kilosrøyer.

Vi gikk ned til Oppardathjokka. Der slo vi leir etter å ha gått 5 km den dagen.

På kvelden var det klart for elvefiske med mark. Forholdene så ikke bra ut – elva stormet grå og stri av gårde. Erling hadde ingen tro og parkerte stanga i leiren, ble med oss et stykke nedover, men snudde etter hvert.

Så kom Lukas og jeg ned til elvemøtet med Vuoddojokka. Der beit det! Lukas fikk 13 ørret med snittvekt ca 400g! Størst var 500g og minst 300g. 

Jeg fikk 6 stk hvorav de største var 620 og 560g i den vesle bekken! Og snittvekt 500g! Totalt over 8 kg ørret ble dratt opp på en kort stund. Lukas mistet også en flott røye på ca 500g. Alt vi fikk ble sluppet ut igjen.

Erling hadde vanskelig for å tro at vi hadde fått fisk i det hele tatt – og i hvert fall ikke 8 kg ørret!

Så fulgte en helvetes natt. Det må ha blåst storm i kasta. Lukas og jeg la oss til slutt ute i 4-tida for å få fred fra blafrende telt. Ute fikk vinden tak i min oppblåsbare hodepute, og den blåste vel helt ned til Lakselv! Allikevel fant både Lukas og jeg roen utendørs og fikk våre timer på øyet.

Myggen så vi ikke noe til. Den var forresten omtrent helt fraværende hele turen. Mens Erling lå igjen i teltet med oppgaven med å holde teltet fra å dra av gårde – flere ganger var det ut for å feste bardunene på nytt.

Morgen etter var det tid for å prøve hovedløpet i Oppardathjokka. Det var store områder inntil elva som var for våte, så det var vanskelig å komme til elva. I tillegg var det mye buskas. Langt ute på sletta roet elva seg. Der så det bra ut, men det ble med en kvartkilos ørret på Erling.

Vi gikk tilbake igjen for å ta ei ny økt i elvemøtet. Denne gangen var det mest 300 grammere. Erling fikk 1 på spinner, Lukas fikk 5 og jeg 7. Så var det tid for middag.

Etter middag ruslet vi tilbake til Store Vuoddojavrit. Jeg fikk tre 200-grammere i bekken på vei opp. I vannet var det action igjen. Det ble to 500-grammere (550+500) og 1X250. Erling fikk et par og Lukas 1. Vi møtte også kara fra dagen før. Ajajaj - de kunne fortelle om kilosfisk igjen.

Det ble en ny natt utendørs, men vinden hadde løyet en del.

 

Dag 4: Oppardathjohka, Bealjanjavrit – 9 km

 

Tiden var inne for et nytt veivalg. Problemet var at vi var litt tom for muligheter på fjellet pga is og snø. Samtidig var det fare for høy vannstand i Stabburselva etter det varme været og deretter regn. Etter litt fram og tilbake ble det allikevel besluttet 2 laksedøgn istedenfor 1 som opprinnelig planlagt. Kursen ble satt ned fjellet til Bealjanjavrit 110 moh, nedenfor Meardevarri 489 moh.

Til Bealjanjavrit viste det seg at det var 9 km å gå. På veien begynte det å regne, og det skulle vedvare resten av turen☹. Det var imidlertid godt å få brukt litt krefter igjen. Underveis så vi på elvemøtet med Balggesjokka, men der gikk elva alt for stri.

Vi fant igjen en flott leirplass og koste oss med bål og god mat.

Lukas sprintet rundt vannet til en mann med hund som hadde ankommet. Han kunne bl a fortelle at det stort sett var 200-500 grams å få i vannet. Men det gikk også en 2-kilos der. Den var tatt i garn under prøvefiske og sluppet fri igjen. Erling fikk 3 på mark og dupp mens vi rigget og spiste.

Etter middagen var det fisking. I perioder beit det som besatt på min Sebile sluk. Totalt ble det 14 ørret med snittstørrelse 250g. Men vi så ikke noe til verken 500-grammere eller 2-kiloser. Størst hos meg var ca 350g. Lukas fikk 1 på 350, og Erling fikk 2.

Dette var samtidig avslutningen på ørretfisket – totalt hadde vi dratt opp 33 kg ørret. Vi hadde spist oss gode og mette hver dag, men ca 80 % var allikevel fanget og sluppet.

 

Dag 5 til 8 Stabburselva

 

Det ble en behagelig natt med lett regn på duken. Dagen etter koste vi oss i leiren før vi ruslet ned fjellet der Ulf-Inge, min kollega fra Årnes med Lakselv-røtter, plukket oss opp kl 15.

Vi var innom flyplassen og hentet lakseutstyret, før deilig pizza på Porsanger Vertshus. Så innom butikken, før vi dro til Stabbbursnes for å kjøpe laksekort i sone 2. For Lukas kostet det 150 kr i desinfisering. For oss voksne kostet det 425 + 150 i desinfisering = 575. Jeg hadde ikke noe tro på laksefisket og valgte å stå over det første døgnet. Planen var at jeg isteden skulle ta en tur på fjellet, i vannene innenfor Adjagurojavrit. Men været var elendig så det ble ikke noe av.

Vi dro opp på høyre sida av elva til Oterkulpen, men vannstanden var altfor høy og regnet plasket ned. Det var fint å ha duk å være under da.

Morgen etter var vannstanden enda høyere. Ulf-Inge ga oss beskjed om å bryte leir og komme oss over på den andre sida. Han hentet oss kl 17 sammen med sønnen Daniel (10 år).

Den nye leiren var bedre, men etter litt prøving og feiling var det klart at det kun var Oterkulpen som var aktuell ifht lakse-suksess. Dit ned var det ca et kvarter å gå fra leiren. Vannet steg og steg, i takt med at trua ble svakere og svakere. Natta ble derfor omtrent som natta før – ca 10 timer på øyet! Ingen grunn til å kaste bort tida med å kaste sluk etter laks i de frådende vannmassene.

Etter bålkosen begynte derfor tida å løpe fra oss. Det ble et strev bare å rekke ned til Oterkulpen for å få fisket litt før avmarsj kl 1630 for henting kl 17.

 

Straks vi kom ned dit ble det utrolig nok laks på kroken! Den satt der i ca 10 sekunder før den var løs igjen. Problemet var at rett etter at jeg fikk gitt tilslag, satt både wobbler og laksen seg fast i kjerret ved land. Der lå laksen og plasket og vrei seg i noen sekunder, før den brakk seg løs og var fri. Tross nederlaget var det godt for kropp og sjel – adrenalin og blod pumpet vilt rundt i kroppen. Laksen veide ca 5 kg. Det var så klart ergerlig, men uten at jeg kunne si at jeg kunne gjort så mye annerledes da den hogg til på kun en halvmeters avstand fra der jeg stod. Dermed ble det misbruk av den ene sjansen det skulle vise seg at vi samlet fikk i løpet av 2 døgn i elva.

 

Vanskelig å fiske når kjerr som vanligvis er på land, står under vann i elva

På vei tilbake gikk jeg og kastet der det var et lite snev av mulighet for å få det til. Da, 15 meter, rett ut for meg, veltet det seg en enorm laks på minst 15 kg! Ikke en usannsynlig vekt, ettersom det dagen før ble tatt laks på 17 kg i sone 1. I sone 2 der vi fisket, var det ikke fiskere å se og ingen laks som ble tatt. Så hadde det gått veien, ville det vært stort!

Ulf-Inge plukket oss opp som avtalt, og med det var turen over for denne gang. Lukas var med oss for første gangen på denne turen. Han var flink til å gå og hyggelig å ha med på tur.

><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> 

Erling Sjøberg (fetter 32 år), Lukas Oterholt (11 år) og Martin Oterholt (46 år).