Finnskogleden – 24 mils vandring i grenseland
-
1.-8. juni 2001
På tur:
-
Christer Larsson (29 år)
-
Martin Gray (31 år)
-
Martin Andreas Carlson Hovde Oterholt
(30 år)
Finnskogen er mystikk, merkelige mennesker og milevis med
skogbelagte strekninger. Langs Finnskogleden, en 24 mil lang turrute i
grensområdet mellom Norge og Sverige, kan du vandre i timevis uten å møte andre
enn elgen og kanskje ulven.
Den internasjonale gjengen Martin Gray (britisk), Martin
Carlson Oterholt (norsk) og Christer Larsson (svensk), gjennomførte turen i
juni 2001 på 8 dager. Vi gikk den fra Eidskog-traktene til Trysil. Etter hvert
som medlemmene ble bedre kjent med hverandre, ble følgende tilnavn etablert om
den småfjertende gjengen som gikk gjennom skogen:
”en brite, en nordmann og
drite”
·
Vær: De første 5 dagene hadde vi pent vær, men
heldigvis ikke for varmt. Så var jeg dum nok til å si at «det hadde jo vært
greit med litt regn så vi fikk testet det nye utstyret». De 3 siste dagene
regnet det omtrent i ett!
·
Utstyr:
Det å pakke lettest mulig er viktig. Trenger ikke ta med telt. Dette var vår
første av mange turer, og vi pakket ikke lurt! Gikk rundt med pakninger på ca
30 kg, ganske unødvendig på en sånn tur. Husk norske og svenske penger
·
Overnatting:
Vi overnattet under tak hele veien, enten privat, i gapahuker eller
turistforeningshytter. Generelt er det mange overnattingsmuligheter, se
kartboken.
·
Tidsforbruk: Dette
er skrevet 2 år etter turen, derfor vanskelig å rekapitulere tidsbruken på de
forskjellige etappene. Generelt vil jeg anta at etappene på rundt 3 mil ble
unnagjort på ca 8 timer. Det var ikke store forskjeller i terrenget som gjorde
at enkelte etapper var spesielt mye tøffere enn andre etapper.
DAG 1 LØRDAG 2.
JUNI
Morokulien – Skålsjön
·
Lengde:
31 km. Vi startet fra det 18m høye fredsmonumentet ved grensestasjonen
Morokulien.
·
Spesielt fra
etappen: Fin, lettgått etappe i brukbar temperatur. Martin frøys på
natta, hadde sommersovepose. Christer og jeg fikk forresten en leksjon i pakking
av sovepose.
·
Overnatting:
I gapahuk ved Skålsjön. Glimrende sted, med benker, utedo og fin bålplass. Fisket
gjedde i vannet. Det var også ekle blodigler i tjernet.
Finnskogleden:
går på både norsk og svensk side mellom Morokulien i sør og Søre Osen i nord,
ble etablert i 1992. På norsk side av grensen er stiene fulgt av blåmerking.
Når du trår skogbunnen på svensk side, følger du oransje merking. Leden ble til
gjennom en utvelgelse av gamle stier og ferdselsårer som går på langs av leden.
Noen stier måtte lages til. Generelt er merkingen meget bra, men det må sies at
merkingen på svensk side er noe bedre enn på norsk. Kun tre ganger var vi litt
i villrede, men da var kartboken god å ha. Ellers finner du med jevne mellomrom
ledens egne spesielle treskilt som viser at du er på rett vei.
DAG 2 SØNDAG 3. JUNI
Skålsjön-Øyermoen
·
Lengde:
·
Spesielt fra
etappen: Fin etappe i lett skogsterreng og fin variasjon, bl a ved
passering Mitanderfors gods. De svært så hyggelige menneskene serverte oss uoppfordret
kaffe og kaker.
·
Passerte siden Ritamäki, der det ble solgt
nydelige vafler og tidenes beste fløte i kaffen (bruker til vanlig ikke hvitt i
kaffen!). Den gamle finnegården med ni bygninger er godt bevart, her bodde det
finsktalende til litt inn på 1960-tallet.
·
Vi merket for første gang at dette kom til å bli
et slit. Ikke langt unna Øyermoen stod det et skilt som fortalte om kun 3,3 km igjen
til Øyermoen. Det føltes som nærmere
·
Overnatting:
På Øyermoen hos Paal Øieren, tlf 94 18 54 87, kr 225 pr person. Stort sted for
oss 3, flere soverom, stue og badstue. Fikk servert kald pils! Han fikset også
proviant.
Finnskogen: Et stort område som brer seg på begge sider av
grensen mellom Norge og Sverige fra Eidskog i sør til Trysil i nord. Over alt
dominerer skogen. Navnet kommer av finneinnvandringen til området, som startet
tidlig på 1600-tallet. Ved folketellingen i 1686 ble det registrert over 1200
finner på Østlandet. Finnene var lei krig og elendighet i de østre delene av
Finland. En rekke finnetorp og gårder ble etablert, noen av dem er bevart og
passeres langs leden. Alle finnetorpene er nå fraflyttet.
DAG 3 MANDAG 4. JUNI
Øyermoen – Røgden (Svullrya)
·
Lengde:
·
Spesielt fra
turen: Lettgått etappe, for det meste i skogsterreng.
·
Passerte for første gang de flotte grensevardene
svenskene har laget. De kommer med jevne mellomrom i grensegaten mellom Norge
og Sverige. Grensegaten er i seg selv spesiell å se til, ikke ante vi at
grensen til enhver tid holdes nedhugget, så det ser ut som en bred gate.
·
Vi møtte den første av de utrolig mange
einstøingene vi traff i løpet av turen. Felles for dem alle var at et lite
blikk på dem var nok til at de lirte av seg hele livshistorien! Denne karen fortalte
at han hadde flyttet fra angsten i byen med sine 2 pitbuller. For hver eneste
meter han nærmet seg Oslo vokste det fram en svær angst-firkant i magen hans som
ble større og større desto nærmere han kom!
·
Vi fikk et lite problem mot slutten av dagen. En
storm hadde felt hundrevis av trær over stien. De ble tøffe å forsere, hele
tiden måtte vi gå rundt trærne i ulendt terreng med tunge pakninger. I tillegg
knakk Martin Gray den ene vandrestaven og fikk problemer med kneet.
·
Overnatting:
På Knossi, hytta til faren til Christer – ovenfor innsjøen Røgden ved
tollstasjonen Svullrya. Proviantering fikset foreldrene.
Kart: I en egen kartbok er alle etappene nøye beskrevet. Den er i salg i
turistinformasjoner, bokhandlere og ved henvendelse til Stiftelsen Finnskogen,
tlf 94 54 73 29. Boken er et must! I boken er turen delt opp i 13 etapper, og
det er nøye beskrivelser av etappene, overnattinger, telefonnumre osv. Det er
derfor lagt mindre vekt på det i denne beskrivelsen.
DAG 4 TIRSDAG 5. JUNI
Røgden – Røjden
·
Lengde:
·
Spesielt fra
etappen: På morgenen måtte Martin Gray stå av etappen pga
kneproblemene, han vinket farvel – dro til Kongsvinger for å skaffe nye
vandrestaver og satset på å komme på igjen. Vi trodde vel ikke helt på det.
·
3 snålinger traff vi i løpet av dagen. De første
hadde tjuvfisket abbor og gjedde og prøvde å skjule fangsten da vi kom😊.
·
Senere under en lunsj-pause kom det en kar
kjørende i traktor. Han steg ut og kunne (helt uten annen foranledning) berette
at skogen rundt oss var hans i mils omkrets! – Alt ni ser här är mitt! (OK,
greit det😊).
·
Dette viste seg å bli den suverent verste dagen.
Det handlet om å presse seg litt lenger enn vi egentlig hadde lyst til.
Ekstremt slitne da vi var framme.
·
Overnatting:
Bespisning og proviantering hos Britt-Mari Röjder (tlf +46 56 43 10 70),
overnatting privat like ved, kun kr 50 pr pers.
·
Toppen av alt hva gjelder snålinger, var den
siste vi møtte den dagen – selveste Britt-Mari Röjder, vår vertinne der vi
bodde: «Restauranten» der vi skulle spise, viste seg å være en sybutikk, så der
satt vi midt blant alle trådsnellene. Så fikk vi servert det verste vi
noensinne har smakt, enda så sultne vi var. Mens vi spiste, fikk vi først enda
en beretning om angstproblemer, toppet det hele med spøkelseshistorier: ”Akta
er för spöket!” – vi holdt på å flire oss i hjel😊.
Finnene: Tok med seg sin særpregede kultur, blant annet røykbadstua, røykstua
og svedjebruket og dyrket den videre på Finnskogen. Gjennomsnittlig levealder
var meget lav, og det antas at det skyldtes røykstuene som ga varme i hele
rommet, men veldig dårlig inneklima. Også i dag møter du denne kulturen i
byggeskikken, i folkelynnet, i enkelte ord og vendinger i folkes språk og ikke
minst i hundrevis av navn, både de som står på kartet og de som bare lever i
dagligtalen.
DAG 5 ONSDAG 6. JUNI
Røjden – Norro
·
Lengde:
·
Spesielt fra
etappen: En fin overraskelse - Martin Gray var klar igjen – med nye
vandrestaver, klar til å utfordre de resterende 11 milene.
·
Etappen gikk mye lettere enn dagen før. Kanskje
begynner vi å bli vant til å gå (?)
·
Overnatting:
Provianterte på Linna Handel (tlf 62 95 77 37) – utrolig at butikken ikke er
nedlagt, ligger rett ved grensen, men på feil side – altså den norske!
·
Vi skulle overnatte i et 3-etasjers hus litt nedenfor
grensen. Vi banket på – ingen hjemme. Døren var oppe, og vi tittet inn. For et
nitrist sted! Vi gikk inn i bygget og opp en etasje. Forferdelig. Nå var det vi
som fikk angstproblemer. Og regelrett rømte ut av bygget! Og løp innover i
skogen, det føltes som om vi ble forfulgt! Vi visste om en turistforeningshytte
noen km innover i skogen. Og for et lykkelig valg. Praktfullt sted. Bålplass,
liten bekk for å vaske seg. Koselig!
Finnskogen Turistforening (DNT): Telefon: 94 54 73 29, E-post: skasdammen@glomdalen.no
DAG 6 TORSDAG 7. JUNI
Norro – Haldammen
·
Lengde:
·
Vær:
Regnet silte ned hele dagen
·
Spesielt fra etappen:
Spiste lunsj på Honkaniemi tidligere på dagen hos Anne Marit og Knut, tlf 62 95
77 66 – meget god mat – og spesielt sted!
·
Møtte for øvrig den eneste i løpet av 8 dager
som var i samme ærend som oss, dvs på tur – forskjellen var at han syklet.
·
Skoene mine holdt ikke vannet ute: Fikk derfor
stor friksjon inne i skoene, og det utviklet seg gigantiske gnagsår. Prøvde å
tape opp, men det gjorde vondt verre – til slutt revnet hele hudfolden så jeg
fikk store åpne sår. Da var det å finne fram sandalene de to siste dagene, men
det gikk faktisk greit.
·
Overnatting:
Fin overnattingsmulighet i turistforeningshytta ”Spritfritt”, ved demningen. Prøvde
å fiske i et par timer i bekken ned fra Haldammen. Det så brukbart ut der for noen stekørret, men ikke et napp å få.
Kollektivt: Sørlige Finnskogen ligger kun 2 timers biltur fra
Oslo-området. Det er også gode muligheter til å reise kollektivt. Gode buss- og
togforbindelser finnes til Elverum og Kongsvinger. Dessuten finnes en fleksibel
form for busstransport som kalles bestillingsruter. De kjøres av taxi/minibuss
til busspris på ruter med liten fast trafikk. Må bestilles ett døgn i forveien
på telefon 62 49 09 20.
DAG 7 FREDAG 8. JUNI
Haldammen – Bråten
·
Lengde:
·
Vær: Øsende
regnvær hele dagen.
·
Spesielt fra etappen:
Møtte først en «motorsag-kæll». Han pratet og pratet – gjett om det var lenge
siden han hadde truffet folk!
·
Litt senere på turen stod det plutselig en
ubetjent drikke-stasjon midt inne i svarte skogen – vi trodde ikke våre egne
øyne. Ikke en kjeft å se midt inni skauen der - og vi kunne selvfølgelig ikke
dy oss! Vi bæljet nedpå deilig, rød, søt saft! Det smakte digg i det dårlige
været!
·
Var innom en gudstjeneste i Gravberget kirke,
meget spesiell kirkebygning!
·
På butikken på Gravberget møtte vi selveste ”7.
far i huset”. Vi spurte på spøk om den gamle kroken hadde fått kjøpt seg øl til
kvelden (?). Mens han husket opp og ned med knærne, fikk vi en jamrende
utlegning med en «knirkende 7.-far i huset-stemme» som var omtrent slik:
”Jam, jam, jam, jam, jam, jam, jam, jam,
jam, jam”
Og fortsatte slik:
Øøøøøl, øøøøøl
– det er bare i bryllup, og da tar jeg såååå lite…..
Vi holdt på å
le oss i hjelJ
·
Fra Gravberget gikk vi feil inn en grusvei som
gikk parallelt med stien vi skulle ha vært på. Vi tok derfor kompass-kurs
gjennom skogen for å treffe på stien, istedenfor å måtte gå runden tilbake
igjen. Fant stien med et nødskrik! For vi var på god vei rett over den, jeg som
sistemann av oss 3 oppdaget at vi var i ferd med å skritte over den. Rett før
var det frustrasjon og dårlig stemning, det var like før vi holdt på å klikke, så
stemningen steg et par hakk da vi fant stien😊
·
Overnatting:
Tror det var turistforeningens hus. Et nytt småskummelt sted, meget nitrist.
Det var like før vi falt nedtrykte sammen alle tre. Vi stuet derfor alle
sengene inn på kjøkkenet, boltet alle dører inn dit og holdt det hele ut i det
skumle huset.
Grensen: For Finnskogingen på begge sider av grensen, er denne grensen bare en
symbolsk gate i terrenget. Fra gammelt av har folk på begge sider av grensen
hatt nært samkvem med hverandre. På Finnskogen finner du ingen som ikke har
slekt på andre siden av grensen i de nærmeste slektsleddene. Det grenseløse
samfunnet er et slagord som leden i seg selv er det beste bevis på, der den
slynger seg fra norsk til svensk side og tilbake igjen. Her møter du ingen
grensevakter eller stengsler.
DAG 8 LØRDAG 9. JUNI
Bråten – Søre Osen
·
Lengde:
·
Spesielt fra
etappen: Storhandel av ”junk-food” og snop på Sjøenden Camping i
Søre Osen. En fantastisk følelse å være i mål –
Takker så mye for turen, dette frister til gjentagelse!
Skedsmokorset 15. september 2003
Christer Larsson, Martin
Gray og Martin A C H Oterholt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar