Finnmark – Porsanger – Lakselv – Stabbursdalen NP
-
27. juni til 4. juli 2019
På tur: Kjell Hovde (farfar, 75 år), Lukas (sønn, 13 år), Ally (kongepuddel, 5 år) og jeg, Martin Oterholt (48 år)
Dag 1 Torsdag:
-
Distanse
1,5 km. Høydemeter å bestige: 50 m
Tur til Finnmark for 7. året på rad! Og tradisjonen tro –
nytt område, denne gang nord for selve Stabbursdalen. Som vanlig hadde min
kollega Ulf-Inge Hegge foret oss med gode turalternativ, og han ivret for dette
området. En relativt varm vår i Porsanger, gjorde at alle aktuelle vann var
isfrie.
Fly var bestilt allerede i desember, 1 658 pr pers
tur/retur med Norwegian, men denne gangen kun til Farfar og meg☹ Vi hadde nå plutselig en ungdom
(Lukas), som ikke skulle være med på Finnmarkstur! Så litt utpå vinteren ble bikkja
etteranmeldt (kr 1 100 t/r) som hans erstatter, og for første gang skulle
Ally, vår 5 år gamle 15 kgs kongepuddel, være med. Hun skulle bære maten sin
selv i kløv, og vi hadde pakket dagsrasjoner på 160g tørrfor samt en halv
energy-postei pr dag.
Gleden var imidlertid helt vill da Lukas allikevel ville
være med! Dette skjedde først i midten av mai, så det var noen tunge måneder
før det. Og heldigvis var det fortsatt flybilletter å få (kr 2 108 t/r)😊
Fruen kjørte oss til flyplassen. Flyene (begge veier) var nå
justert 1 time ifht tidligere år, og startet ikke før kl 19.05 med ankomst
Banak kl 21.05. Vi sjekket inn hundeburet, men fikk beskjed om å komme tilbake
med bikkja for å levere henne tettest mulig opp mot flyavgang. Etter vel tre
kvarter kom en stresset Avinor-ansatt løpende mot oss gjennom korridoren. Buret
var blitt underkjent «lenger inn», og dermed stod vi uten hundebur! Og hva med
Ally??? Det var mulig å kjøpe bur på flyplassen, men det var tett opp mot
flyavgang. Vi løp gjennom terminalen helt over på den andre siden, fikk kjøpt
nytt hundebur til den nette sum av kr 1.350, og beinet så tilbake igjen for å
se Ally trygt av gårde. Etter sikkerhetskontrollen fikk vi derfor liten tid og
vår tradisjon med pizza på Jamie Oliver måtte utgå.
På Banak flyplass gikk det greit å få hentet Ally, og
deretter få levert hundeburet og håndbagasjen i oppbevaringsrommet. Kort tid etter
fikk vi drosje. Cirkle K-bensinstasjonen var oppe til kl 23 (Esso stengte kl
22), så da gikk det greit å få kjøpt rødsprit. Det kostet oss ca 600 kr å ta
den 18 km lange drosjeturen, som brakte oss litt nord for Stabbursnes.
Klare for tur!
Vel ute av bilen, skjedde generaltabbe nr 1: Faffen skulle ha på myggspray og den pekte feil vei i forhold til forventningene – dvs rett i fleisen på han. Det svei! Og resten av turen så han ut som en kjøttpai i trynet med tunge hovne øyelokk.
Kløneriet er i gang – noen dager senere er Faffens tryne opphovnet
Myggen så vi ikke noe mer til på turen - etter at
drosjesjåføren forsvant! Det var etter eget utsagn en kar med enorm
tiltrekningskraft på myggen😊.
Det var litt over 1 km å gå fra E6, til Vann1h, og vi var
framme ca kl 23.00. Her ligger det 2 vann ved siden av hverandre, men det nedre
vannet virket mest aktuelt, for det øvre vannet var grunt det lille vi prøvde
der. Det blåste kaldt og surt, så vi gikk helt over på motsatt side av
nedre-vannet for å finne le. Der fant vi en glimrende plass, og etter hvert
brant det lystig fra bålet. Bratwursten kunne fortæres😊. Den var merkelig nok
fylt med kaffe og chilli, men godt var det allikevel. Like fine var ikke First
price-lompene Faffen hadde kjøpt, som både var smuldrete og 3-delte. Faffen
kjemper jo en hard kamp for First price-produktene, så lompene ble et aktuelt
mobbetema på resten av turen!
Tradisjonen tro datt pølsa i bålet, men Faffen lar det stå til allikevel!
Ved bålet ble også «Lars Monsen-gavene» delt ut. Lukas var
svært fornøyd med å få både powerbank med solcellelading samt dual-lader til
actionkamera-batterier, fra Faffen. Faffen fikk gåstaver, og de ble hans
følgesvenn gjennom hele turen. Jeg fikk ingen gave, for den hadde Lukas glemt
igjen hjemme😊. Gaven
var et solcellelader-panel, så da var det ingen krise ettersom Lukas hadde fått
nesten det samme.
For å få litt variasjon på turen (ikke bare fisking), var
Lukas utstyrt med nyinnkjøpt Actionkamera (go pro hero 7 black) og drone. Han
har blitt veldig fotointeressert og tok mye fin film med actionkameraet.
Dessverre ble alt formatert bort etter hjemkomst, takket være det elendige
minnekortet fra Biltema☹.
Dronen ble lite brukt pga mye vind hele turen.
Så, endelig var det klart for å fiske litt. Vannet så
spennende ut, og det var bålplasser over alt, hvilket tydet på at det var en
god fiskeplass. Men fisken beit ikke i det dårlige været. Prøvde så vidt i det
øvre vannet også, men kun en mistet Sebile som resultat. Jeg gikk ikke langt
innover, men vannet virket veldig grunt.
Dag 2 Fredag:
- Distanse 8,5 km. Høydemeter å bestige: 330 m. Fiske-km i tillegg: 3 km
Det var meldt regn og fæl vind fra morgenen av, for så å
bedres, så planen var derfor avreise litt utpå dagen. Og før det fisking. Men fisken glimret
fortsatt med sitt fravær, og intet napp ble konstatert. Isteden ble det båler´n
X 2, både frokost og lunsj. Et herlig livJ
Etter hvert dro vi av gårde. Turens eneste virkelige
stigning skulle forseres, opp til ca 400 moh.
Fin utsikt over
Porsangerfjorden dukket opp bak oss.
Skogen var dessverre angrepet av løvmarken, kalt Bjørkemåler.
Trærne er derfor på vei til å bli utradert. Landskapet blir helt forandret, og ikke minst rammer det elg, rein,
smågnagere, spurvefugler og rype, som henter maten sin i skogen.
Klimaforandringer ligger bak invasjonen. For det som trengs for å bli kvitt
Bjørkemåleren, er mange vinternetter med mer enn minus 30, og dem har det blitt
færre av. Det kan ta mange 10-år før skogen kommer tilbake igjen.
På veien traff vi på en stor flokk reinsdyr. Ally, som er
livredd for både elg og ikke minst sau, viste en helt annen interesse for reinsdyr!
Hun var stri som et uvær, og det var strevsomt å gå med henne.
Det begynte etter hvert å regne. Da vi kom fram til pausevannet
etter ca 4 km, satte vi opp duken for å få le mot vind og regn. Som vanlig ikke
helt vellykket. Men bålet ble det dreis påJ.
Faffen stod på og holdt liv i det. Det ble litt fisking også – og turens 2
første napp ble registrert. Den ene så stor ut (over kiloen!), der den beit på
en halvmeter fra land (på orange Snåsa Marinor), men uten å sitte skikkelig på.
Etterpå hang en liten fisk på litt lenger (på mark og søkke), men dette var
turbinfisk og falt av etter en saltomortale i lufta. Fortsatt uten fisk med
andre ord!
Målet for dagen var Ytre Billefjordselva, etter anbefaling
fra ansatt på Jaktia Jessheim, han som i sin tid drev Villmarksbutikken
Lakselv. Men det vi ikke tenkte på var at elva var milelang, og så høyt oppe
var den ikke noe særlig mer enn en bekk. Elva skulle til og med være
lakseførende, men det måtte være lenger ned. Vi fant en brukbar teltplass på ei
åpen myr. Det var i nærheten av glissen bjørkeskog, og snart brant det lystig
fra dagens 4. bål.
Etter litt mat, skulle Faffen og jeg prøve bekken. Vi gikk
langt nedover med mark og søkke, men ingen fine kulper var å oppdrive. Til
slutt kom jeg til en brukbar høl, og der ble det fisk på – fikk helt sjokk da
fisken var vel i havn – halvkilos! 500 blanke gram ble veid inn fra den vesle
bekken! Litt senere ble det også en liten tælp, og turens 2 første fisker var
med det innkassert. Vi var i gang!
Dag 3 Lørdag
- Distanse 7,2 km. Høydemeter å bestige: 80 m. Fiske-km i tillegg: 4
På natta ble det litt regnvær, og dagen ble møtt med lavtrykk, så det ble adskillig vanskeligere å få til «morrabål». Flere tennposer og adskillige fyrstikker måtte til.
Lukas tester ut vårt nye exped liggeunderlag som kan omgjøres til stol eller chaisselong. Men det gikk snart hull i det, og en reparasjon måtte til.
Først skulle
den fryktinngytende Billefjordelva vades, fryktinngytende for henne på 4 bein.
For som nevnt var dette mer som en bekk å regne, og det var null stress å finne
en grei passasje for oss 2-beinte. Men synet til bikkja er nok ikke det beste,
og hun greier ikke å skjelne mellom 5 cm dybde og 50! Hun fulgte først etter
Faffen – over første del av elva, oppover en rabbe og på skrå mot land. Men Ally øynet land før
det – tok rennefart og et byks, men med tung kløv på ryggen ble det
feilberegning – traff bredden og datt baklengs ned i bekkenaJ Det var ingen skummel
situasjon, så vi fikk oss en meget god latterJJ.
Men bikkjeangsten for vading hadde nok utviklet seg i negativ retning.
Akkurat her tok Ally sats og hoppet over, istedenfor å følge Faffen videre.
Oppe i fjellet fisket vi i 3 navnløse vann. Det nest siste
så OK ut med en viss dybde innved foten av fjellet. Men været var mistrøstig.
Det var kaldt og surt, litt spredt regn og høyere opp – snøbygerL Men ikke verre enn at
det ikke la seg noe på bakken. Så intet
napp her. Og heller ikke det neste (avlange) vannet, som også så OK ut.
Tiden går når man i tillegg til gåingen skal fiske seg
gjennom vann. Så da vi kom fram til enden av vannet vi skulle til, ble det Real
Turmat, før litt fisking. Utenfor vika vi holdt på i, gikk det en lang odde –
og der befant det seg 2 karer som stod og kastet. De var på en viss avstand, så
vi snakket aldri med dem.
Men endelig ble det action også for vår del! Det viste seg å
være røye i vannet. Røya er gjev for oss – for østafjells har vi aldri fått noe
pent, og det har heller ikke vært så mange å få på tidligere Finnmarksturer.
Faffen slo til med fin røye på 550 gram (4.-pers)!
Farfar med 4.-pers på røye – 550 g
Jeg fikk 2 pene røyer på 400 (15.-pers) og 300 samt 2 ørret
på 350 og 250. Lukas fikk ferten av fisk, men kastingen ble resultatløs.
Tida var inne for å slå leir, men på hvilken side av vannet?
VI gikk først på sørsiden, ettersom anbefalt fiskestrekke var her. Gikk og
kastet litt også, og jeg fikk en ørret på 350g. Men vi bestemte oss etter hvert
for å snu og gå over på nordsida for å redusere vind. Minuttene blir lange når
følget vil gå inn for landing, men der den optimale teltplass skal finnes og
meterne som skal gås blir flere. Lukas hadde forresten dagsrasjoner med smågodt
til oss hver eneste dag, med digg som kunne inntas på gunstige tidspunkter - da
blodsukkeret var som aller lavest. Til
slutt fant vi en svær klippeblokk, med egnede teltplasser ved siden av. Teltene
ble satt opp i ly av blokken, men en halvtime senere dreide vinden og sto nå
rett på teltene allikevel. Uansett ga blokken veldig fin ly for vinden ifht
leiraktivitet, og her skulle vi være i 2 netter. Det ble ikke noe bål denne
kvelden, selv om vi hadde rasket sammen noe som kunne bli et – for været var
for surt.
På tidligere turer har det vært lite variasjon i kosten –
det har vært stekt fisk med potetmos til middag, Real turmat til lunsj og
brødmat til frokost. Denne gangen skulle det varieres mer. I kveld var det Toro
fiskesuppe med fiskebiter oppi. Vi skar opp fisken i biter og kokte den først.
Deretter dro vi av bein og skinn, før vi fortsatte kokingen med fisken og suppa
oppi. Vi var særdeles fornøyd da det rett og slett smakte fortreffelig!
Etterpå var det klart for fiskerunde. Det så jeg fram til
for vannet var på forhånd anbefalt. Men allerede etter et par minutter måtte
Lukas kaste inn håndkleet, det var for kaldt. Faffen fulgte like etter. Jeg
stod på videre, men det var grunt vestover. Snudde derfor og fisket østover mot
smalen isteden. Plutselig var det en fin fisk etter, men glapp. Et par kast
seinere, satt den der endelig, og en flott 720-grams røye (7.-pers) ble berget.
Fin fisk i det iskalde
været.
Jeg gikk så til odden der vi hadde sett karene stå. Det var
greit å kaste der, men ingen napp.
Dag 4 Søndag:
- Distanse
7,5 til og 9,5 tilbake – 20 km totalt inkl fiske-km. Høydemeter å bestige: 40
Han hadde siste helga i pappaperm og hadde fått fri for å
dra på fjellet. Han syklet inn til Skaidi og gikk inn derfra. Sprekt! Han
skulle fiske her denne dagen. Noen dager senere fikk vi inn SMS fra han om bra
fangst. Da Lukas koste litt med fårehunden han hadde med, var det nok for Ally.
Sjalusien slo inn, og bikkjene barket sammen.
Hans Andreas Karlsen på besøk
Etter hvert kom vi oss av gårde, 7,5 km å gå. Jeg hadde med det vi trengte av utstyr, mens Faffen og Lukas gikk uten pakning. Humøret var godt, og sola skinte faktisk! Vi travet innover heia og praten gikk livlig, da jeg plutselig kom på bikkja. Søkk borte! Jeg måtte snu og gikk en knapp km tilbake igjen. Der stod hun – midt i løypa vi hadde gått – båndet hennes hadde kilt seg inn i en sprekk😊. Vær vennlig og si fra neste gang!
De andre fisket langsmed Duolbajavri som ligger sør for
store Skaiddejavri, i påvente av at Ally og jeg kom i kapp. Her var det
langgrunt og så litt sjanseløst ut.
Det hadde jo ikke vært all verdens fiske hittil på turen,
jeg hadde til da 14, Faffen 2 og Lukas 0! Jeg minnet Lukas på at han alltid
pleide å få flere enn Faffen, og at 2-0 var en farlig ledelse. Hadde han noen
sjanse på Faffen i år?
Da vi ankom elva i 18-tida, ble vi slått av storslagen
natur, med flotte fosser, klipper og jettegryter. Det var fortsatt kaldt, men sola skinte og
vinden løyet. Det var i ferd med å bli ordentlig fint!
Lukas og jeg fisket med mark og dupp, mens Faffen fisket med
mark.
Faffen fikk 5 fine ørreter - 510 (7.-pers), 500 (8.-pers), 450 (12.-pers), 300 og 200 gram. Mens jeg fikk 7 litt mindre fisk: 400, 350x3 og 250x2.
Farfar og Lukas fisker i den nederste lagunen.
Vi måtte etter hvert forlate elva og begi oss hjemover før
det ble for sent.
Et stykke etter «portalen», tok vi et veivalg om å holde
vest rundt kollen før basecamp, slik at vi kunne fiske langs vannet tilbake
igjen. Da vi gikk til elva tidligere på dagen hadde vi holdt øst. Etter at
valget ble gjort, fulgte vi ikke med på kart eller GPS, var jo ikke noe tvil om
hvor vi skulle gå - og vi gikk og gikk. Vi rundet kollen og begynte å speide
etter vannet, men intet vann var i sikte. Vi satte oss til slutt ned, og
umiddelbart tok Lukas kommandoen: «Vi går i feil retning, vi må snu og gå andre
veien!», lød kommandoen. Han hadde mobildekning, og navigerte superlett via
google maps. Jeg satt og så på min gamle GPS, skjønte på en måte at han måtte
ha rett, men kunne ikke fatte hva jeg så på GPS-en, og jeg ville forstå. Jeg
fant ut av det litt etterpå – vi hadde dreid fullstendig til venstre, og nesten
begynt å gå nordøstover. Jeg så at vi hadde krysset GPS-sporet fra morgenen,
men å skjønne det trengte jeg tid på. Det var imponerende og morsomt med en så
ultratydelig 13-åring. Det var bare å henge seg på!
Generelt hadde jeg dårligere navigering på denne turen enn
tidligere. Min egen evaluering kan peke på flere årsaker til det: 1. Synet har
blitt merkbart dårligere på bare ett år. 2. Jeg bærer stengene i den ene hånda,
og greier ikke å håndtere både GPS og kart med den andre, dermed ser jeg for
sjelden på GPS-en og for så vidt kartet. På tide å slippe til yngre krefter (?)
Sett i etterpåklokskapens lys er det også smått uforståelig
at vi ikke fulgte stien lengre etter at vi bestemte oss for å gå vest for å
fiske langs vannet tilbake igjen. Da vi var tilbake i leiren hadde vi gått 20
km den dagen, og ingen var klare for en kveldsøkt med fisking. Da vi la oss,
var det vanskelig å se for seg at resten av turen skulle bestå av regn- og
gråvær, for det var fortsatt ikke en sky i sikte. Vi fyrte opp bålet og
storkoste oss fram til legging😊.
Dag 5 Mandag:
- Distanse
8 km. Høydemeter å bestige: 100 m
Men dagen etter var det regnvær og sur vind. Det var så surt
at vi til slutt fant ut at vi måtte innta frokosten på andre siden av klippeblokken
vår. Ally hadde allerede funnet fram til den siden, men nå var det oss alle. Vi
akte beina innunder steinen og lå på bakken og koste oss - uten filleværet:
Vi spiste nydelig grillet røyefilet i aluminiumsfolie.
Deretter var det å rive leiren, for nå skulle ferden gå
sørover igjen. Vi rigget dog ikke ned stengene og skulle gå og kaste oss ut av vannet
vi dro fra, med full pakning på ryggen.
Plutselig hogg det til – og for en sprek fisk! Den dro fram
og tilbake helt der ute. Da den nærmet seg land, var det klart at det måtte
være kilosfisk! Nye utras fulgte før den til slutt lå i håven. Røya ble veid
til 1.070 (4.-pers etter turen), før den pent ble sluppet løs igjen!
Kilosrøye!
Men det stoppet ikke der. Lukas fikk 2 nydelige røyer på 710
og 630 (2.-pers og 3.-pers), og jeg fikk en ny praktrøye på 700 g (8.-pers).
Lukas hadde gjort seg ferdig innerst i smalen, og jeg tok
over plassen. Det beit på flere kast etter hverandre, men ville ikke sitte. Så
heiv jeg uti Møresilda og lot den synke helt til bunns i den vesle kulpen.
Sveivet så inn, og da satt den! Stor fisk igjen! Flere utras, men ikke spesielt
lange. Ikke så sprek fisk som den første – men den var større. Ingen dramatikk,
men det tok litt tid før den gled inn i håven. Fisken veide 1,2 kg (3.-pers
etter turen!). Det spesielle var at den var kroket i ryggfinna, og der satt
kroken overraskende godt! Fra en trå start, kunne med ett turen karakteriseres
som topp fiskemessig!
Røye på 1,2 kg i
Gadjariegadan. Og nedenfor er den på vei ut igjen i godhølen sin:
Faffen fikk for øvrig en ørret på 350g. All fisken ble
sluppet løs, for vi hadde nok fisk vi måtte spise opp.
Etter et par timer måtte vi dessverre gå videre. Vi satte
kursen opp fjellsida, gikk litt skrått sørøstover for å unngå bratta ned igjen.
Vi kunne isteden gått sørvest, men hadde en plan om å prøve de «små vannan»
oppå berget. Vi prøvde først et par kast i midtre vannet, men det virket knapt
fiskbart så grunt som det var. Så fortsatte vi til østre vannet, og der beit
det jevnt. Jeg fikk 5 ørret mellom 250 og 350. Lukas fikk en fin en på 550
(9.-pers), og Faffen fikk 1 på 200. Det regnet lett.
Så bar det over fjellet, og ned til elva fra 3 dager
tidligere. Lukas fant noen fine kulper, rett nedenfor vannet, og dro en ny fin
ørret på 550 (9.-pers) på Spesial. Vel oppe ved vannet, fyra vi opp til Real
Thurmat. Det var fortsatt en stubb å gå til camp, så det var god grunn til å ta
en matbit før den avsluttende delen. Vi kastet litt sluk også her. Faffen fikk
2 smårøyer og jeg 1 smårøye.
2 lavvoer og 2 ATV-er sto i forkant av halvøya ved gammene
Dog møtte vi en hyggelig familie og ble ønsket hjertelig velkommen. Det var familien Terje Lind fra Ollefjord (Russenes). De drev kolonialforretningen Matkroken Lind & sønn der, og ferierte her hvert år en uke. De besto av herr og fru (se bilde), datter, sønn med kjæreste og fruens bror. Det var en 40 min ATV-kjøring inn dalen for å komme seg hit.
De hadde også med hund, en Alaska Malamute
Her hadde vi teltplassen – ikke det vi så fram til etter at regnet satte inn. Men tilgang til utedass hadde vi!
Etter middag ble det en fiskeøkt i bukta nær campen. Nettopp
dette området ble anbefalt, og allerede på kast nr 2 satt det en flott
670-grams røye (9.-pers). Fikk også 6 ørret på mellom 250 og 350 g. Lukas fikk
ørret på 370 og 250, Faffen på 300 og 250.
Dag 6 Tirsdag:
- Distanse
ca 9 km
Kaldt og rått
– dagen opprant med regn og gråvær. Lind og co var ute på dorgeøkt med
motorbåtene. I fjor hadde Terje tatt røye på 1,6 kg fra land, men nå drev de
med dorging. Hadde på seg type overlevelsesdrakter i det sure været. De hadde
tidligere drevet garnfiske også, men fikk så enormt mye fisk. De hadde også
noen ruser de skulle prøve, men vi registrerte ikke at de ble brukt. Ørretkvaliteten
her var den beste i landet, mente de. På smak. De mente at røya var annenrangs
slik sett. Men ganen og synet hører ofte sammen – og utseendemessig, var ørreten
helt spesiell – rødere kjøtt på en fisk har jeg ikke sett! De hadde tidligere fått
ørret på 3,4 kg i garn i vannet (mente jeg det var). Ellers: finlenderne fisket
ofte i østenden etter stor ørret i vannet.
Fam Lind hadde med seg motorbåter og dorget med Lillauren og liten Panter Martin
Vi hadde fiskekonkurranse på trappene – men det var
i nabovannet. Nordbredden var anbefalt her. Før vi kom så langt, fikk Lukas og
jeg 9 flotte ørret i hovedvannet. Lukas: 500, 450, 300x2 og jeg: 500, 250,
200x2.
Videre på veien opplevde vi omtrent det samme som å
finne et vannhull i ørkenen - ut av intet, rett ved ATV-sporet på forblåste
vidda, lå det 1 og en halv vedsekk:JJJ! Du verden som vi lengtet etter bål,
både for kosen, for å tørke ting, og fordi vi hadde litt lite rødsprit.
Faffen klinte til og fikk 2 brukbare ganske tidlig.
Lukas og jeg fikk intet. Skulle vi bli utkonkurrert av selveste Faffen!? Vi
snudde og dro andre veien – fant en liten pytt i vannet, og der foregikk oppfostring
av neste generasjon. Lukas skulle vinne! Og koblet på mark og dupp. Jeg satte
på Møresilda 6 g, som nesten gjorde samme nytten. I tur og orden kom småfisken
på land, og Lukas endte til slutt på 10 fisk, og jeg 9. Faffen fikk 3, men var
vel best på vekt = den moralske vinnerJ Han
hadde brukbare fisk på 400g og 250gX2. Uansett måtte vi voksne punge ut med 100
kr hver til Lukas, og gikk glipp av vedsjau/plenklipping, som skulle ha vært
hans bidrag.
Lukas har
kledd på seg godt en sommerdag i Finnmark
Vi gikk så tilbake for å ta litt lunsj – på ikke
akkurat lunsjtidspunktet – klokka nærmet seg 19! Slik pleier det å være i
Finnmark – døgnet snus halvveis på hodet. Faffen lot vente på seg, men ankom en
knapp times tid etter oss til «lunsjen».
Så var det klart for en kveldsøkt. Men Lukas var
sliten og våt og foretrakk teltet. Det var synd, for det var nå det skulle
skje…. Planen var å fiske mot øst, bortved der vi kom fra. Vi gikk derfor
utenom «grombukta» og videre til neste «langside» før vi begynte. Det beit ikke
vilt, men nå og da hadde vi kontakt med fisk. Jeg fikk 3 ørret – 400x2 og 350. Og
Faffen fikk 3 ørret på 450, 300 og 200.
Plutselig et utbrudd fra Faffen – gigantfisk på
kroken, men så etter kort tid – hans nye 0,25-nylonsene slitt rett av! Knuten
var også fersk og god, så det var merkelig det hele. Kan ha vært at han holdt
stanga for lavt, og at snøret gikk av mot en stein i det grunne sundet?
Lukas og jeg hadde for øvrig 0,22-sene. I
utgangspunktet hadde jeg gått og angret litt på at jeg hadde utstyrt Faffen med
tykkere sene. Tanken var at han ikke er flittigst til verken å skifte knute
eller bytte sene ofte nok. Men han fikk opplagt kortere kastelengde og fikk da
veldig lite kontakt med stor fisk. Og tross tykkere sene så røk han allikevel.
Jeg for min del var veldig fornøyd med 0,22-sena til Lukas og meg.
Jeg fisket for øvrig 90 % av tida med den samme
sluken – og mistet den aldri – Møresilda 15g, rød og gullforgylt. Innimellom
var jeg over på andre sluker, og de 4 sluktapene jeg hadde, skjedde da.
Jeg var litt stresset på å måtte returnere til
leiren, ettersom Lukas lå igjen der, så vi snudde.
På vei tilbake kjørte jeg min vante «teknikk», med å
ta utkastet – og så gå noen meter mens første del av innsveivingen foregår. På
den måten fisker jeg effektivt over områder, samtidig som jeg beveger meg i
ønsket retning. Plutselig hogg det til, og en vilter fight fulgte. Til slutt
fikk jeg håvet en flott 800 grams røye (6.-pers)! Disse fiskene vi tok nå, fikk
bli med hjem til Gjerdrum.
Jeg fortsatte å gå hjemover og befant meg nå midt i «Grombukta»,
ca 100 meter fra bekkeutløpet. Kastet langt ut – og bang, fast fisk! Den kom
ganske raskt nærmere, og da skjønte jeg at denne måtte være over kiloen! Den
hadde ikke de heftigste utrasene, men velvet seg mer – denne var fin! Satte meg
ned for å håve – og da tok det lang tid, i en litt krampaktig stilling – før
den til slutt gled inn i håven. Jeg hadde fra før pers på 1.290 fra 2011 – men
denne var vel ikke så stor (?) Joda, ny pers – 1.320! Hannfisken var kort og
velkondisjonert: 47 cm og en k-faktor på pene 1,27.
En artig kuriositet i tillegg: Jeg har i alle år
ført fiskedagbok, og for første gang passert 1000 fisk på stang på en sesong.
Og drømmerøya mi var faktisk sesongens fisk nr 1000!
Ny pers - fiskeren blir glad med en så praktfull røye!
Vi fikk låne noen tørre vedpinner fra Lind-leiren,
og dro med vedsekken vår bort til bålringen på baksiden av gammen. Etter hvert
tok det skikkelig fyr – vi heiv på omtrent hele vedsekken, og det ble det
sankthans-bålet!
Regn og sur vind prellet av, og plagg etter plagg
ble lagt fram for tørking. Og plagg etter plagg gikk tapt i flammene – det ene
vante- og sokkeparet etter det andre! Slikt hører med😊😊
Bålkosen går mot slutten – den åpne gammen i bakgrunnen.
Fru Lind tok hånd om Lukas´ svært våte støvler, og bragte
dem til tørk ved ovnen i lavvoen. Hans nye Crispi Besseggen funket ikke til
hans bruk. Besseggen mangler den lange halsen som Crispi Skarven har, så skaftet
klemmer ikke rundt leggen, og når buksa blir våt – renner det rett og slett
inn.
Snart kom Terje og svoger for å joine oss ved bålet – og da 3 bokser med henholdsvis Mack-øl og cola ble lurt inn i hver vår neve, var kvelden fullkommenJ.
Tidenes drømmefisk var landet for min del – og den ble feiret med hyggelige
samtaler ved bålet og verdens beste øl og cola! Drømmeland!
Dag 7 Onsdag:
-
Distanse
8 km. Høydemeter å bestige: 20 m
Det var tid for å evakuere fjellet. For det var
meldt kraftig regn hele torsdagen, med følt temperatur MINUS 5! Det ville rett
og slett være farlig. Det var for så vidt ingen krise, for torsdag skulle vi gå
hjem uansett. Eneste som var dumt var at leirmålet da var nedi dalen - et temmelig skralt fiskevann nede i
skogsbeltet, i ly for det verste fjellværet. Der nede skulle vi møte min
kollega Ulf-Inge Hegge og gutta hans, Daniel (07-er) og Kristian (05-er).
Da vi hadde pakket oss ut, fikk vi omsider tatt en
nærmere titt på den åpne jordgammen.
I den åpne gammen var broren til fru
Lind installert. Gammen var veldig trivelig og hadde 5 sengeplasser.
Det var lyst og trivelig innvendig med vegger av malte
bjørkestaur:
Dagens etappe var svært flat innen nedstigningen. Vi
skulle innom flere vann på veien. Men vi hadde ikke gått langt før nytt
fiskevann skulle prøves. Nordsiden var anbefalt, og etter ikke mange kastene
hadde jeg på fin fisk igjen! Røya fulgte etter sluken innover grunna, og
snappet den til seg i siste liten, før kursen ble satt utover – fast fisk! Også
dette var fisk som måtte håves. Etter litt fram og tilbake gled 920-grammeren
(5.-pers) inn i håven og opp på land – nok en fisk tatt på min gullforgylte
Møresild!
Vi kastet adskillige ganger videre innover, men ikke
før vi kom til østdelen av vannet – som egentlig så ut som et eget vann, var
det action igjen. Her vaket det fisk i ett sett nære land, i lett regn. Det var
ikke godt å si hva slags fisk eller størrelse det var, men uansett var de ikke
veldig glade i våre sluker. Men plutselig satt det en fin fisk på. Jeg gjorde
meg klar til å håve, men der glapp den! Det var faktisk turens eneste fine fisk
som jeg mistet. Antar røya var ca 5-600 gram. Etter hvert fikk vi noen ørreter:
Jeg: 250 og 150, Lukas 350 og Faffen 250.
Vi gikk opp til nestevann der vi rastet, og videre
til Fittevannet, uten et napp der heller.
Nedstigningen fra Fittevannet innebar noen
høydemetre nedover, fra 375 moh til 106 moh. Men det gikk greit. På vei ned mot
vannet fikk vi øye på Ulf-gjengen og så ble vi tatt godt i mot. Gutta kjente
hverandre i liten grad fra før, men det tok ikke lang tid før de lekte fint
sammen. Ulf hadde med pølsemåltid, og det ble satt stor pris på etter ei uke på
fiskediett. Vi hadde også bestilt bamsemums, og den gikk ned på høykant!
Fiskemessig var det som forventet i vannet, med mye
småfisk, men Lukas fikk faktisk en fin 400-grammer + 5 små. Daniel fikk også 5
og Kristian 3 (?) Jeg fikk 2 små. Faffen tok seg en dryg runde halvveis rundt
vannet, men fikk bare 2 små. I motsatt ende var det satt garn, fint å se at det
er forsøk på kultivering her. Ulf tok noen småfisk dagen etter.
Gutta koste seg fælt med bålet, som vi etter litt
møye hadde fått god varme på. Da gikk det i «neddynging» av flammene med fersk
bjørkekvist, for å skape en fullstendig røyklegging av leiren😊.
Det ble en hyggelig kveld og en fin
avrunding på turen.
Dag 8 Torsdag:
- Distanse
7 km. Høydemeter å bestige: 0 m
Hjemreisedagen. Etter stekt ørret på morgenen og
utpakking, var det klart for hjemtur. Det var et par hundre meter å gå bort til
grusvei, og videre var det vei helt ned til veien. Ulf og co hadde syklet, så
da tok vi farvel på toppen av grusveien.
Turen gikk i lett regn, og det var fint å gå. Det
var opplagt at vi ville komme ned lenge før avtalt hentetid med drosjen, så
planene ble lagt om til en tidligere retur og pizza på Porsanger Vertshus.
På veien tok vi en is på Stabbursnes, hadde hyggelig
passiar med fiskeinteresserte der, og så var drosjen klar. Kostet 430 kr
tilbake igjen. Pizzaen på vertshuset smakte som vanlig fortreffelig. Deretter
tok vi drosje på nytt og ut til flyplassen.
Så hopper vi til Gardermoen. Sen ankomst – 23.35. Og
jeg skulle på jobb dagen etter. Men Ally fikk vi ikke utlevert. Det begynte å
bli utålmodighet i hallen fra flere familier som ventet på bikkjene sine. For
vi hørte bjeffing bak døra, men den ble ikke låst opp. Dama bak skranken var
uforskammet i tillegg – mente at det ikke var hennes bord. Da det til slutt var
hun som låste opp allikevel, var det bittelitt irriterende må innrømmes. Ally
var uansett superblid og særlig da Mamma var på plass utenfor gjerdet!
Vel hjemme i Gjerdrum var jeg fokusert på én ting –
den praktfulle fisken skulle snarest mulig i fryseboksen. Men fisken var
regelrett forsvunnet! Den hadde ligget i den store sidelomma på sekken, men den
var revet av! Er det mulig!
Etter en kort tids nøling, heiv jeg meg av gårde i
bilen for en ny tur til Gardermoen. Tanken på å la den flotte fisken gå til
spille, var ikke til å holde ut! Der oppe var klokka passert 01.00. Jeg sprang
bort til terminalen i 1. etg, men der var det helt mørkt og ikke en kjeft å se
noe sted.
Sprang videre opp i 2. etg. Informasjonsskranken var stengt. Løp videre helt bort til spesialbagasjen, for jeg hadde jo et hundebur å hente også.
Der var det en kar som sjauet spesialbagasje.
Dessverre var det null sjans å få låst opp til hundeburet. Og hittegods var
bare å glemme. Eneste mulighet var å løpe ned og se på båndet. «Men det er jo
sperret av?», spurte jeg. «Ja, bare gå innenfor», fikk jeg beskjed om. Jeg løp
ned igjen og inn i hallen og saumfarte de 2 aktuelle båndene. Skulle til å
vende om og løpe ut igjen til bilen, men DER – der lå veska med fisken – bare
så vidt jeg så den, klemt helt nederst på båndet. Stor lykke😍! Et par dager
etter var det røyemiddag med både ovnsbakt og røkt røye!
Vi sitter igjen med fantastisk fine minner fra turen. 76,2 km var unnagjort, og gåingen gikk fint. Vi hadde riktignok vårt dårligste vær på Finnmarkstur noen sinne. Det var kaldt, mye vind og regn, men vi hadde også en praktfull dag. Fiskemessig ble det litt ulikt fordelt når det gjaldt stor fisk denne gangen, men stor fisk fryder alle seg over, uavhengig av hvem som drar den opp. Og noen interessante totaler – særlig snittet på røye!:
(noen fjorårstall i parentes)
|
|
Martin |
Lukas |
Kjell |
SUMMER |
|
Røye,
antall |
11 |
2 |
3 |
16 |
|
Ørret,
antall |
43 |
30 |
19 |
92 |
|
Totalt
antall |
54 |
32 |
22 |
108 |
|
|
|
|
|
(106
stk – 99 ø, 2 harr, 2 abb, 2 røye) |
|
Røye kg |
8 350 |
1 340 |
950 |
10 640 |
|
Ørret kg |
10 500 |
7 000 |
5 700 |
23 200 |
|
Totalt
kg |
18 850 |
8 340 |
6 650 |
33 840 |
|
|
|
|
|
(42 kg) |
|
Røye
snitt |
760 |
670 |
240 |
710 |
|
Ørret
snitt |
250 |
240 |
320 |
250 |
|
Totalt
snitt |
350 |
260 |
300 |
320 |
|
|
|
|
|
(400 g) |
Navn på vann/område kan opplyses ved direkte henvendelse.
><((((º> ><((((º> ><((((º>
><((((º> ><((((º> >
Kjell Hovde (Farfar 75 år), Lukas Oterholt (13 år), Ally (5 år) og
Martin Oterholt (48 år)
