søndag 5. juli 2015

Alta - Laudun, 5 dager, 15 vann - 2015




Finnmark - Alta – Laudun

-      47 km, 15 vann

-      Søn 5. juli- tors 9. juli 2015

 

På tur: Kjell Hovde (farfar, 71 år), Lukas (sønn, 9 år), Mads (sønn, 11 år) og jeg, Martin Oterholt (44 år)

Vi, dvs jeg Martin Carlson Oterholt fra Gjerdrum (44 år) med mine sønner Lukas (9 år) og Mads (11 år), samt min far Kjell Carlson Hovde (71 år), gjennomførte sommeren 2015 en 5 dagers tur i fjellområdene ved Alta/Laudun. For første gang var tradisjonell turkompis Christer, byttet ut med andre deltagere – 2 barn og en godt voksen. Mens hovedmålet for tidligere turer har vært å gå langt og litt fisking, var hovedfokus denne gangen i større grad fiskingen. Gåingen foregikk dermed med fiskestanga i hånda og hele 15 vann/elver ble prøvd. Vi brukte ikke lang tid ved hvert vann, men fisket oss på en måte forbi. Noen vann tok et kvarter og andre 2 timer. Vi hadde på forhånd fått gode tips fra kjentmann Svein Olav Svendsen, som også var vår sjåfør.

Etter fly med SAS opp på søndagen med ankomst kl 17.50 (kun 2 timer fra Gardermoen, kun 1200 kr tur/retur for en voksen), ble det drosje fra flyplassen 3,5 mil på E6 nordover (1100 kr) til Bigas. Underveis fikk vi mange gode tips fra Svein Olav. Han hadde kjøpt inn kart og merket av 4 store vann, men tilføyelsen hans bet vi oss merke i: «Og de små vannan kan være overraskelse – stooor overraskelse!». Ellers var det sluk i bronse/rød som var gjeldende, særlig var spesial 12g å anbefale.

Alt av mat og utstyr var fikset på forhånd, ettersom avreise var på en søndag. Og på den måten fikk vi da også maks utbytte av ankomstkvelden også. Eneste unntak ble rødsprit som vi måtte plukke ut av bagasjen på Gardermoen og kjøpe på nytt på Shell i Alta.  Tross gjenbruk av tidligere lister over hva vi skulle ha med oss, tar pakkingen evigheter. Proviant- og utstyrslisten er satt opp nederst. Det ble en runde Real Turmat hver dag, men også 3 dager med fiskemåltid og en kveld med pølse. Vi bar med oss brød og pålegg til alle dagene. Mads tåler ikke gluten, og det ble et svare strev å få tak i glutenfri Real Turmat. Det finnes 4 typer glutenfri, men det var rett og slett utsolgt i mange butikker.

Bortsett fra startstedet var turen denne gangen lite planlagt, og ble i stor grad til underveis. Eneste var at vi var fokusert på de anbefalte vannene – Laudunvannet, Bealjaidjavrit, Goasojavrit og Navggastatjavrit.

Hele turen foregikk i goldt fjellterreng på 400-600 meters høyde. Etappene ble lengre for hver dag, unntatt avslutningsetappen torsdag. Totalt gikk vi 45 km, basert på hva vi reelt gikk i følge GPS-en. Terrenget var ekstremt lettgått – det var lite kupert, med slake stigninger og stort sett kortvokst lyng, kun enkelte plasser var det myr eller stein. Området må være å betrakte som særdeles barnevennlig slik sett. Lukas og Mads kom da heller ikke med en eneste negativ ytring underveis og var superflinke til å gå. Lukas gikk i tillegg turen i søkkvåte fjellstøvler, uten at det fikk for stort fokus. Takket være en kald vår, lå det mye snø i fjellet, så enkelte plasser gikk vi derfor i snø. Isen var borte fra vannene.

På veien traff vi 2 hyggelige karer fra Hammerfest, som for øvrig var veldig overrasket over å møte folk i terrenget. De hadde fisket mye i traktene og sjelden eller aldri møtt folk. Ellers var følelsen av å bevege seg i ødemark, i høyeste grad til stede.

Alle overnattinger var i telt. «Faffen» hadde eget telt, greit å ha «snorkern» på litt avstand, men det må sies at teltduker ikke lydisolerer spesielt godt…… Gamlefar greide seg for øvrig utmerket. Gåmessig var han fullt på høyden, fiskemessig likeså selv om både stang og snelle gikk i stykker og ødela noe de 2 siste dagene. Eneste han klagde på var at han var stiv og krekete inni det vesle teltet.

Værmessig var det høyst variabelt, men vi hadde flaks hva gjelder regn. Første døgnet var det sur og kald vind. I følge Yr var det 0 grader på natta og minus 3 i følt temperatur! Godt gjort av barna å holde ut fiskingen i så kaldt vær, men det var fisking med hanskene på for alle mann.

Utpå mandagen dro det seg til med spredt regn, men det prellet i grunnen av da vi gikk og fisket eller da vi satt i bålkosen på kvelden.

Da vi la oss mandag kveld slo det over i striregn og det varte lenge, men innen vi stod opp tirsdag morgen, ga det seg heldigvis.

Tirsdag var det skyet, surt vær igjen, men onsdag og torsdag var det lettskyet og fine temperaturer. Men med finværet kom myggen. Smågutta gikk da med myggnetting, men for oss voksne prellet myggen av. En sky av mygg som ikke biter pga myggmiddel, er ikke noe problem.

Også fiskemessig var det stigning underveis. Det startet litt trått, men med enkelte flotte fisker. Siste dagen tok det helt av med super-fiske!

Kart: 10181 Repparfjorddalen, kartside 35D05

Etappebeskrivelser følger nedenfor, her er ruten vi fulgte:

 


1.  etappe fra Bigas til Laudunvannet, søn 5. juli, 3 km

 

Første etappe skulle være veldig grei fram til Laudunvannet. I prinsippet var det bare å følge ATV-sporene ca 2 km inn til vannet. Imidlertid var ikke kartleseren helt på hugget og GPS-en virket ikke (husket ikke å aktivere kartet), så det ble en liten omvei og ca 3 km fram til vannet. Laudunvannet lå der vakkert og stort, og håpet om fin fisk var gryende, tross de golde forholdene. På vestsiden av vannet myldret det av reinsdyr. Plutselig hadde et par av dem noen skikkelige raptuser på snøbreen og føyk fram og tilbake. Stilig!

Vi fant en bra leirplass på en bred odde. Det eneste vi manglet var ved, så det ble ikke noe bål den kvelden. Så var det klart for fisking. Vi gikk og kastet med sluk så lenge vi orket i kulden, men det ble ikke noen fisk eller napp innen vi i 3-mannsteltet gikk og la oss nærmere midnatt. Jeg sleit med hodepine, så for en gangs skyld var jeg tidlig i posen på fisketur.

Litt senere på kvelden ankom eldstemann – fullstendig i ekstase! Han hadde fått en ildoransje røye på 600 gram, tatt på en bronse-atom. Persen på 250g fra Nøklevatn i Østmarka på 60-tallet, ble grundig slått!

 


2.  etappe Laudunvtn- Bealjaidjavrit, 7 km

 

Etter en bedre røyefrokost startet ferden videre, med full pakning på ryggen og fiskestanga i hånda. Pakningen måtte imidlertid av i ett sett, for nå var det liv ved Laudunvannet. Jeg fikk et par 300 grammere (c&r), men da minstemann Lukas fikk røye på 400 og 500g, tok det virkelig av! Jubelen stod i taket over hans 2 største røyer i livet. Persen fra Bjårvatn i Tuddal var fra før på skarve 80 gram!



Faffen fikk også en 300 –grammer før vi gikk videre til et av de «små vannan», rett ovenfor Laudun, i  sør med det herlige navnet: Heaikkabierjavrit. Vi smakte på det ordet, mang en gang. For et fantastisk vanskelig navn på et vann! Vi gikk stadig og brølte det til hverandre, inntil det satt skikkelig. Men bakgrunnen for at vi ble så opptatt av det, var fangsten Faffen fikk i vannet, for «stor overraskelse», fikk vi! Det svært grunne vannet så ikke altfor spennende ut, men etter noen kast, satt den for Faffen! Alle 4 stod og fulgte kampen som fulgte, inntil Lukas fikk håvet den praktfulle røya på hele 900 gram!


Faffen med røye på 900g i Heakkabierjavrit

Så gikk ferden videre, og vi siktet oss inn på Bealjaidjavri. Det blåste fremdeles veldig surt, og vi var opptatt av å finne et sted i litt le for vinden. Til slutt fant vi en skikkelig gromplass helt sør i vannet, der elva kommer ned fra Goasojavri. Her fant vi av alle ting – et praktfullt ringvern, der vi både fikk ly for vinden og samtidig kunne fyre bål. Det var til og med tilgang på ved i området, fra et gammelt reingjerde. Det var også tilgang på snø for nedgraving av fisk, en fin teltplass i le for vinden og lett tilgang på vann fra bekken!


Mads inne i ringvernet ved Bealjaidjavri, godt i le for vinden

Morgenen etter skulle strategien for hele turen bli lagt – det ble bestemt at her skulle vi ha leiren resten av turen, og ta rundturer med utgangspunkt herfra! Det skulle vise seg å være et suverent opplegg. Vi fikk mye lengre turer, fikk sett mye mer og fisket i mange forskjellige vann. Og de 2 minste og den eldste slapp bæring.

Ved Bealjaidjavri ble det også fisking mandags kveld. Det var stort å se Faffen fyke av gårde for å fiske. Den ellers litt omstendelige mannen, var nå først ute og holdt på lengst med fiskingen. Og iveren skulle betale seg. Tidlig ble ny pers innkassert også på ørret – en flott fisk på 550g! I tillegg fikk han en fin stekfisk på 300g.

Vi andre gikk og dæljet sluk i et par timer uten napp. Like før vi skulle gi oss, ble det plutselig 2 fisk på 2 kast for undertegnede – ørreter på 200g som fikk friheten tilbake.

Det var surt og kaldt i vinden, ca 5 grader, 5-6 m/s og spredt regn. Da var det godt å kroe seg inn i ringvernet vårt og kose oss ved bålvarmen med grilling av pølser og potetstappe til kvelds.


Mads og Lukas ved Bealjaidjavri

 

3.  etappe: Rundtur Goasojavri-Navggastatjavri, 7 vann - 11 km, tirs 7. juli

 

Det ble en iskald natt. Lukas kom inn i soveposen min i 2-tida, og sammen fant vi varmen og deretter søvnen. Nå gikk det akkurat så vidt å få igjen glidlåsen med begge to innabords. Neste år blir det nok verre….

Vi gikk av gårde i 12-tida etter en bedre frokost med bålkos og stekt fisk. Været var fortsatt skyet, med sur nordøstlig vind, men kanskje litt bedre temperatur. Det var lettgått opp til Goasojavri (Ørevannet på godt norsk), som ligger rett sør for Bealjaid. I nordenden av vannet var det veldig grunt og et par sluker gikk fløyten, deriblant Lukas 12g spesial. Da måtte han over på 7g spesial. Lukas mistet også en 400-grammer i landingen.

Plutselig satt den der hos meg og etter noen utras og perfekt håving fra Mads, fikk vi landet en flott 650g røye - nestpers for min del!


Martin med 650g røye ved Goasojavrit (Ørevannet)

Så var det klart for «de små vannan med stor overraskelse» igjen, 4 navnløse vann øst for Ørehaugane. Vi hadde kontakt med fisk i annethvert vann.

Da vi ankom vann nr 2, formelig kokte det med vaking i en liten vik. Vaking hadde vi ikke sett før på turen, grunnet vinden. Det var små mygg de gikk etter, jeg har aldri sett maken. Vi fant etter hvert fram spinner i slukskrinet, men Mads og jeg hadde kun et par napp. Vi ble ikke helt kloke på størrelsen på det vi hadde sett eller kjent.

Lukas hadde sittet og bivånt det hele, sittende på huk for å gjøre unna store ting. Så var også han i gang med å kaste oppi alle vakene. Han så ei stor røye følge etter sluken, den svinset rundt og lurte på hvor sluken hadde blitt av. På det neste kastet nappet den, men slapp. På tredje kast sa det pang og en heftig kamp fulgte. Til slutt lå en praktfull røye på hele 1 kg i håven! Ny pers og turens største fisk totalt sett!


Lukas med 1 kg røye ved Goasoluoppal

Ved det fjerde av «de små vannan», tråkket Mads omtrent på ei rype som lå dørgende stille. Han kalte på oss andre og gikk fram og tilbake etter fotoapparatet, men fremdeles lå rypa og ruget på eggene sine. Ellers på turen lettet det nå og da ei rype, så det var tydelig at det ikke stod så altfor galt til med rypebestanden i området.


Ved dette vannet mistet jeg en halvkilos. Og Lukas tok av seg og vadet ut i det meget iskalde vannet for å berge sin 7g spesial!

Neste vann var Navggastatjavri, et relativt stort vann, med bekkeutløp i nordenden. Jeg fikk en flott ørret på 600 gram (40 cm). Fisken skjenet inn mot land, og deretter gikk den på diverse utras, en herlig fight.

Så langt på turen hadde det vært flott fisk å få i flere av vannene, men aldri mange. Men den minst ivrige fiskeren av oss, dvs Mads, hadde fortsatt til gode å få fisk. Alle håpet så klart at det skulle ordne seg, for at følelsen var litt kjip tross den litt mindre glødende fiskeinteressen, var opplagt. Da vi kom til det siste småvannet for dagen (515 moh), ble Mads sendt litt foran. Han fisket for anledningen med en knall oransje Snåsa Marinor 12g. Plutselig var det fast fisk, og en røye-kar på 200g ble landet. Befriende at også største gutten med det ble en del av gjengen. Som «alltid» når Mads får fisk, ble fisken sluppet ut igjen (se bilde av sluken nedenfor).

Tilbake i leiren var vi svært fornøyd med å ha fisket oss gjennom hele 7 vann den dagen og tilbakelagt 11 km. For egen del har det alltid vært en del av opplegget å gå langt og få oppleve mye natur, så det var godt å få på plass noen km også. Vi var tilbake i leiren i 22-tiden.

 


Endelig fisk på land for Mads

4.  etappe – rundtur rundt Joavvarassa – 5 vann/elver, 18 km, ons 8. juli

 

Det var klart for den 4. og siste hele dagen, og den opprant med nydelig vær! Det passet bra, for rundtturen rundt Joavvarassa skulle bli lang.

Vi startet i Miennajavri (nedre) – vannet som ser ut som en støvel på kartet. Det var grunt i vestenden der vi ankom først. Men i «tåa på støvelen» var det bedre. Plutselig hogg det da også på en 400g hos meg. Mads fikk overta stanga og landet fint røya. Røye er noe helt spesielt for oss, som så sjelden har fått denne fisken noe særlig større enn 80 gram! Lukas hadde også kontakt med fisk, men mistet begge gangene. Oppe i det øvre vannet var det enda grunnere, og vannet virket ganske livløst.

Ferden gikk videre til Navggastatluoppal. Vannet var veldig fint, litt dypere, og med naturskjønne  bratte snøkanter ned i vannet på motsatt side. Rett ved utløpet fikk jeg en heftig opplevelse. En ørret fulgte etter sluken på et særdeles grunt område slik at jeg godt kunne se ca 10 meter utover, der det var 10-20 cm grunt over steinene. Da sluken var på vei innover, fikk jeg plutselig se en tornado av en fisk som  fulgte etter og snappet sluken først 3-4 meter fra meg, før den bråvendte og føyk ut igjen. Fisken var særdeles sprek og bød på en morsom fight, men til slutt ble den flotte ørreten på 750 gram berget.



I elva nedenfor vannet ble det noen småørreter. Særlig moro var det å fiske der elva kom ut av en snøhule, der beit det i ett sett:



Deretter siktet vi oss inn på noen store loner på kartet, men de svarte ikke til forventningene. Det var grunt og sandbånn og lite tilgjengelig pga myra tett inntil.

Litt nedi lia, måtte vi ta en rådslagning. Det var langt igjen, skulle vi snu? En demokratiavgjørelse førte til at vi valgte å fortsette. Målet var elvemøtet nedi dalen, det hadde vi fått anbefalt. Men vel nede så det ut som en skuffelse, elva så vid og grunn ut.

Vi spiste litt, før jeg allikevel bestemte meg for å utforske det hele. Jeg kom etter hvert til en lovende kulp og begynte å fiske der. Jeg hadde pga bekkefiskingen på en bitteliten 4g sluk for anledningen, med et blidt fjes tegnet på seg. Pga fjeset fikk den navnet «baby-sluken. Hølen skulle by på et fiske jeg sent vil glemme. På 6 kast landet jeg totalt 6 flotte røyer på mellom 300 og 520 gram! Litt senere kom også Lukas og Mads til og fikk hver sin røye på 400g.

Men dessverre måtte vi starte på  hjemturen. Vi gikk langs bekken, og her var det innimellom litt stor stein å bryne anklene på.

Vi tok noen kast underveis i noen fine kulper og fikk noen småørreter.  Bekken rant ut av Bealjaidluoppal, et langt smalt vann. Jo lengre vi gikk langs vannet, desto mer vaket det. Til slutt greide ikke Lukas og jeg å stå imot lengre, og startet å kaste selv om det var sent. Særlig var det ett individ jeg siktet meg inn på, vi så stadig vekk trekanten av en enorm ryggfinne – fisken må ha vært mellom 2 og 4 kg! To ganger traff jeg den omtrent i hodet, og da kastet den seg rundt i forskrekkelse. Så vi fikk ikke den, men ca 10 andre, omtrent like mange ørret og røye, alle på mellom 300 og 500g!

Vi var tilbake i leiren ca kl 23 etter en særdeles lang og flott dag, og 18 tilbakelagte km! Vi var gode og slitne i seng innen midnatt, og 7,5 timer senere skulle klokka ringe for avmarsj tilbake til sivilisasjonen.

5.  etappe, Bealjaidjavri-Laudun-Bigas, 8 km

Så var det klart for tilbaketuren i strålende sommervær, med fiskeutstyret nedpakket i sekken. Vi hadde greit med tid, men måtte få tak i Svein Olav og Lillian for å få korrigert reisetidspunkt, i det vi hadde opplyst 1 time feil. Heldigvis gikk det greit å få mobilforhold bare ved å gå litt høyere i terrenget. Og heldigvis hadde fru Lillian utstyrt oss med en powerbank, den ga oss strøm nok til å få ringt hjem.

Det var tydelig at de 2 foregående dagene med mange tilbakelagte km merktes. Undertegnede kjente syre i beina etter å ha gått med tung sekk, særlig i stigningene. Den andre som sleit var Lukas, som med ganske mye kortere bein enn oss andre, hadde gått like langt. Men han beit tenna sammen og var veldig positiv hele veien.

Ved Laudunfjellet ble det Real turmat og potetmos. Oppå toppen der vi rastet raslet det såpass i vinden at myggen holdt seg borte. Maten smakte også nydelig og markerte en fin avslutning på turen. Nede ved veien ventet Svein Olav i bilen. Vi vasket oss litt i bekken, og satte på oss velluktende klær fra håndbagasjen som han hadde tatt vare på. Flyet gikk kl 14.40 og landet på Gardermoen 16.40, der Lillian ventet på oss med det norske flagget viftende i hånda. Enda mer stas ble det gjort på oss hjemme i Gjerdrum, der det var lagt opp til stor fest. Vi var til sammen 10 ved bordet, med flott middag og oppskyting av tifo. Turdeltagerne fra venstre: Mads Oterholt (11 år), Martin Oterholt (44 år), Kjell Hovde (71 år) og Lukas Oterholt (9 år). Kjentmann og sjåfør Svein Olav Svendsen.

 


><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> ><((((º> >

 

Kjell Hovde (farfar, 71 år), Lukas (sønn, 9 år), Mads (sønn, 11 år) og jeg, Martin Oterholt (44 år)

Utstyrsliste:

Sekker fra start: Martin 31 kg, Faffen 24 kg, Lukas 6,6 kg og Mads 5,6 kg.


Martin:

Ha på seg: Nettingsuper over og under, ullsokker, ulltruse, caps, goretex jakke og bukse (Norrøna Dovre), plastkopp i bukselomma til å drikke i bekker, belte, kniv, håv i belte, fjellstøvler, myggolje (i lomma), bøff, pilkevanter (i lomma når varmt), stormligheter (i lomma). NB brukes veldig fort opp,

-          Vanntett kartmappe med: Utskrift av turbeskrivelser, kart, fotoapparat, kompass, videokamera, GPS, 4 ekstra batterier  (GPS stod på lange dager, brukte totalt nesten 6 batterier), notisbok og penn

 

Klespose i plast – i hovedrom: Super over og under (under ikke brukt), sokker (ble ikke brukt), tykk fleecejakke, turhåndkle, sovepose med hodepute (oppblåsbar)

Fiskeutstyr – i sidelomme: Liten fiskeveske med det meste:

-          Sluker til 3 pers, ca 800g, ekstra snøre, mygghatt, brødposer til fisken, 2 bokser meitemark (ikke brukt), myggmiddel (tjære – ekstra sterk), 3 fiskesneller (Lukas, Mads og min), 5-delt stang og 4-delt stang i stangrør (Lukas og min)

 

Teknisk pose- gjennomsiktig plastsekk – i hovedrom:

-          Poseklips, tannbørste, bitteliten tannkremtube, bitteliten solkremtube, ørepropper i liten plastboks, kortstokk, 3 Donald Duck, Øyeskydd, liten lommebok med DNT-medlemskort, DNT-nøkkel, tørkerull i plastikkpose, sårpute (skumgummi), alufolie (ikke brukt)

 

Stormkjøkkenpose – i hovedrom: Stormkjøkken, pulverkaffe m åpne/lukkemekanisme, tennbriketter i plastpose, 1 ltr rødsprit (litt igjen), fyrstikker i stormboks, tursag

Sidelommer: Leirsko (lette/vanntette) ikke brukt. Liten vannflaske, ikke brukt. Thermos (uten kopp)

 

Frontlomme: Telt 2,6 kg i plastpose.

 

Hovedrom: Liggeunderlag, teleskopstang i reserve i duppboks med dupper. Ikke brukt

Topplokk: Dorull i plastpose, håndsåpeflaske, sydvest, regntrekk, stor førstehjelpspakke (rød) med compeed og sportstape, saltbøsse

Matpose – i hovedrom:

-          2 doble spisebokser med bestikk

-          5 brød (ett for mye), 2 knekkebrødpakker til Mads (Semper Havreknäcke)

-          Solbærsirup, 1 pk soft (vanlig strl), 6 poser potetmos (1 igjen), 1 pk pølser, 1 pk lomper , 16 Real turmat. Pålegg: Sognemorr, Haugpølse, nøkkelostskiver, bringebærflaske, skinkeost, 2 makrell i tomat på tube, 2 pk brunost i skiver, gulostskiver og nugatti på boks.


 

Lukas:

Ha på seg:

-          Nettingsuper under, vanlig super over, ullsokker, ulltruse, lue, turbukse, turjakke (utenpå sekken hvis varmt), pilkevanter, bøff , plastkopp i lomma til å drikke i bekker, belte med kniv, fjellstøvler

 

Klespose – i hovedrom i gjennomsiktig plastsekk:

-          Tykk super (Brynje), super under, sokker (burde hatt 2 par ekstra), tykk strikka genser, regnjakke (ikke i bruk), regnbukse (ikke i bruk), sovepose, øyenskydd

 

Topplokket: Regntrekk, leirsko, mygghatt, Tannbørste

Annet i hovedrom: Liggeunderlag

 

Mads:

Ha på seg: Nettingsuper under, vanlig super over, ullsokker, ulltruse, lue, turbukse, skijakke, regnjakke, langrennshansker (kalde første dagen), bøff, plastkopp i lomma til å drikke i bekker, belte med kniv, fjellstøvler

 

Klespose – i hovedrom i gjennomsiktig plastsekk:

-          Super under og over, sokker, tynn fleecejakke, regnbukse, leirsko, sovepose, øyenskydd

 

Topplokket: Regntrekk, mygghatt, tannbørste

Annet i hovedr om: Liggeunderlag, fiskestang